Vatne (kommune)

Vatne Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Grunnlagt		1. januar 1902
Avviklet		31. des. 1964
Hovedstad		Vatne
Areal		139 km²
Vatne kommune 62°33′24″N 6°38′13″Ø

Vatne (NO-1530), er en tidligere kommune i Møre og Romsdal fylke. Opprinnelig (fra 1837) var Vatne del av Borgund formannskapsdistrikt. Skodje og Vatne ble fradelt som Skodje formannskapsdistrikt i 1849.

1. januar 1902 ble Vatne etablert som egen kommune med 1 547 innbyggere ved at Skodje kommune ble delt.

Administrasjonssenteret lå på Vatne. I 1963 ble det bygget nytt moderne adminstrasjonsbygg I Vatne sentrum.^[1]

Kommunen hadde felles lensmann med Skodje.

Kommunen lå langs fjordene Samfjorden i vest, Vatnefjorden og Vestrefjorden samt strendene rundt Vatnehalvøya. Ytterst i Vatnefjorden lå øya Tennøya, og nord for Romsdalsfjorden øyene Dryna og Midøy.

Vatne kommune grenset i nord mot Romsdal tvers over Midøya. Ved to anledninger har grensejusteringer i den tidliger kommunen også endret grensene mellom de tidligere fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Første gangen i 1838 og så ved kommunesammenslåingen i 1965. Den gamle grensen er godt markert med skilt.

Vatne kirkesokn er nevt i Aslak Bolts jordebok over Nidaros erkebispedømmes jordegods og eiendommer i 1432.^[2] Det var bare en kirke i kommunen og kirkestedet lå på garden Grøt i Vatnebygda. I moderne tid har kirka vært plasser nærmere Vatneidet. Presten som var felles med Skodje fram til endringen av sognegrensene i 1965, bodde på prestegården på Skodje.

Bygdene i kommunen var Dryna, Vestrefjord, Hellestranda, Vatne, Krogsæter, Tennfjord, Slyngstad, Samfjorden, Helland, Skår og Ertesvåg. Språkskillet mellom Sunnmørsdialekt og Romsdalsdialekt gikk tvers over Midøya.

Det var 9 skolekretser i kommunen. Mangel på veier mellom kretsene gjorde at antallet skolekretser var høyt i forhold til folketallet.

Veien over Vatneeidet fra Tennfjord til Os var tidlig opparbeidet og var en del av skysskaffer systemet på Vestlandet der kombinasjonen båt i fjorder og hesteskyss over eider var vesentlig. Som en del av dette kommunikasjonssystemet var det en landgangsvorr ved garden Os nord og en vorr i Eidsvik i sør. Veien var klassifisert som hovedvei ved kongelig resolusjon av 6.september 1824. Veien som i 1827 var forlenget til Eidsvik ble nedlagt som hovedvei i kongelig resolusjon i 1857. .^[3]

I 1888 var veiene over Nakkedalen og Vestrefjorden mot Vestnes ferdige. I 1957 ble det bygget ferjeleie på Håbet sammen med Sør Aukra kommune i ferjesambandet Ørsnes Håbet som ble drevet av Misund-Ørsnes ferjesamband.^[4]

Allerede rundt 1910 ble det startet mekanisk industri i Tennfjordområdet. Etter andre verdenskrig ble det også startet konfeksjons og møbelindustri på Vatne.

1. januar 1965 ble det meste av Vatne (unntatt Dryna og området på Midøya) med 2 260 innbyggere, det meste av Haram og deler av Borgund, slått sammen til den nye Haram kommune. En del av administrasjonen av de nye kommunen ble liggende igjen på Vatne.

Dryna og Midøya i Vatne ble samtidig slått sammen med Sør-Aukra kommune til den nye Midsund kommune. De to kretsene fra Vatne hadde ved sammenslåingen 334 innbyggere.

• Liste over ordførere i Vatne

• Olafsen-Holm Jørgen (Redaktør). Romsdals Amt Møre og Romsdal Fylke under kommunalt folkestyre. (1939)
• Dag Jukvam / Statistics Norway (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 24. februar 2013.