Varietet (lingvistikk)

Varietet betegner innen lingvistikk en språkform som deles av en viss gruppe talere. Det er en paraplybetegnelse som innbefatter både språk og dialekt. Bruken av begrepet varietet unngår å skille mellom språk, dialekt, sosiolekt, etnolekt osv.. Motivasjonen for en slik paraplyterm, er at skillelinjene mellom disse termene, f.eks. språk og dialekt kan være vanskelige å definere vitenskapelig.

Dette vil si at det som i dagligtalen kalles norsk språk, er en varietet. Det samme gjelder trøndske dialekter (eller geolekter), slik de tales i Trøndelag og omegn. Tradisjonelle sosiolekter som Oslo øst og Oslo vest, er også eksempler på varieteter. Andre eksempler på varieteter med lang eksistens i Norge er de forskjellige samiske språkene, for eksempel nordsamisk og sørsamisk. De er forskjellige varieteter, og de er også avstandsspråk (altså ikke gjensidig forståelige).

• Mæhlum, B., Sandøy, H., Røyneland, U., & Akselberg, G. (2008). Språkmøte: innføring i sosiolingvistikk. Cappelen Akademisk Forlag.
• Variantenwörterbuch des Deutschen. Die Standardsprache in Österreich, der Schweiz und Deutschland sowie in Liechtenstein, Luxemburg, Ostbelgien und Südtirol. Berlin u. a.: Walter de Gruyter. 2004. 
• Ulrich Ammon (1995). Die deutsche Sprache in Deutschland, Österreich und der Schweiz. Das Problem der nationalen Varietäten. Berlin u. a.: Walter de Gruyter. 
• Snježana Kordić (2008). Nationale Varietäten der serbokroatischen Sprache. München: Sagner. s. 93–102. 
• Varietäten. Theorie und Empirie. Frankfurt am Main u. a.: Peter Lang. 2005. «VarioLingua 23» 
• Alexandra N. Lenz (2010). Emergence of Varieties through Restructuring and Reevaluation. Berlin u. a.: De Gruyter Mouton. s. 295–315.