Thaddeus Ma Daqin

Thaddeus Ma Daqin
Født		1968 Shanghai
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1994–), katolsk biskop (2012–)
Embete		Hjelpebiskop (2012–)
Nasjonalitet		Kina
Våpenskjold
Thaddeus Ma Daqin på Commons

Thaddeus Ma Daqin (kinesisk: 马达钦, pinyin: Mǎ Dáqīn; født 1968) er en kinesisk katolsk biskop av Shanghai. Han ble utnevnt til hjelpebiskop med godkjennelse fra Den hellige stol og den kinesiske regjering i juli 2012.^[1] Han kunngjorde at han trakk seg fra den kinesiske patriotiske katolske forening under sin ordinasjonsmesse, og ble pågrepet som følge av dette. Kinesiske myndigheter har siden holdt ham i husarrest (stort sett begrenset til presteseminaret i Sheshan nær Shanghai) og har forhindret ham i å utføre sin bispegjerning.^[2][3]

Hans tvungne fratreden ble ikke hensyntatt av Vatikanet, som fortsatte å betrakte ham som rettelig biskop av Shanghai. Men i 2023 satte kinesiske myndigheter plutselig biskop Joseph Shen Bin på bispestolen, -- og Pave Frans approberte den utnevnelsen den 15. juli 2023.^[4][5]

Ma ble født i Shanghai og ble ordinert til prest i 1994, etter studier ved presteseminaret i Sheshan. Han ble redaktør for Shanghai bispedømmes Guangqi Press, et av de to viktigste katolske forlagene i Folkerepublikken Kina.^{[trenger referanse]} Han fungerte som leder for Shanghai Pudong-dekanatet, og ble i desember 2011 utnevnt til generalvikar av biskop Aloysius Jin Luxian.^[3]

I 1951 brøt den kinesiske regjeringen de formelle bånd til Vatikanet, og etter kinesisk lov ble katolske gudstjenester bare tillatt i regjeringskontrollerte kirker. Mange av Kinas estimerte 10 millioner katolikker antas å ha forblitt lojale mot paven og samlet seg i egne uoffisielle kirker.^[6] Det kinesiske regimet hevder myndighet til å godkjenne og utnevne biskoper.

I 2012 mottok Ma godkjennelse fra både Beijing og Den hellige stol for utnevnelse til hjelpebiskop i Shanghai.^[6] Den 7. juli 2012 ble han bispeviet i Shanghai.^[1] I St. Ignatius-katedralen, foran en menighet som der det også satt tjenestemenn fra kommunistpartiet, brukte Ma sin ordinasjonstale for å kunngjøre at han trakk seg fra Den kinesiske katolske patriotiske forening.^[7]

Hovedkonsekrerende var biskop Aloysius Jin Luxian, S.J. som Vatikanet anerkjente som koadjutorbiskop av Shanghai]; de to fremste medkonsekrerende biskoper var Joseph Xu Honggen av Suzhou, og Joseph Shen Bin av Haimen.

Katolske prester og nonner hadde forsamlet seg utenfor katedralen i protest mot biskop Vincent Zhan Silus deltakelse i seremonien. Zhan var blitt utnevnt til biskop uten godkjennelse fra Vatikanet, og var lojal overfor Den patriotiske forening. Biskop Jin og de to andre vatikangodkjente biskoper utførte håndspåleggelseriten for å nedkalle Den hellige ånd over den nye biskopen under seremonien. Zhan og to andre biskoper aktet også å utføre dette ritualet, men ifølge Reuters «[forhindret Ma] dem fra å legge hendene på sitt hode ved å reise seg fra knærne og omfavne de tre biskoper i stedet.» ^[8]

Da han talte fra prekestolen, erkjente Ma deretter tilstedeværelsen av prestene og nonnene utenfor katedralen, før han tok opp om behovet for at han nå fokuserte på biskopens pastorale oppgaver i stedet for de byråkratiske plikter til en biskop i Den patriotiske forening: «Derfor vil jeg fra og med denne min ordinasjonsdag ikke lenger anse det som passende å være medlem av Den patriotiske forening», sa han.^[9] Han nektet også å dele nettverdskalken med en nærværende biskop som var blitt ekskommunisert av den romerske kirke.^[8]

Mas ord ble tatt i mot av sterk applaus fra menigheten på 1000 medlemmer, men ble ansett av regjeringen som en utfordring mot den statlige kontroll over katolske kirker og geistligheten.^[10] Ifølge Reuters forsvant Ma snart fra offentligheten, «instruert av .. biskop Aloysius Jin Luxian til å flytte til et seminar på fjellet utenfor Shanghai, der han har vært innesperret ... Han ble fratatt sin nye tittel, avhørt av tjenestemenn i flere uker og pålagt å delta på kommunistiske omskoleringstimer.»^[9]

I desember 2013 rapporterte BBC at biskop Ma ikke var blitt sett i offentligheten på nesten 18 måneder, og at han under sin innesperring på Sheshan-seminaret fikk «politiske leksjoner - med andre ord kommunistisk indoktrinering - tre ganger i uken».^[7]

Da biskop Joseph Fan Zhongliang døde 16. mars 2014, anerkjente pavestolen biskop Ma som biskop for bispedømmet Shanghai.^[11] Samme måned rapporterte Reuters at biskop Ma ble værende på Sheshan, og at han regelmessig postet blogginnlegg til de troende: «For det meste utdrag fra Skriften og hilsener til menigheten.» Etter Nelson Mandelas død siterte Ma ett av anti-apartheid-lederens mest berømte sitater: «Friheten er udelelig; lenkene båret av noen av mitt folk var lenkene på dem alle, lenkene på hele mitt folk var lenkene på meg.»^[9]

• Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
• Kardinal Serafino Vannutelli (1834–1915) *1869
• Kardinal Domenico Serafini (1852–1918) *1900
• Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872–1960) *1916
• Kardinal Antonio Riberi (1897–1967) *1934
• Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897–1978) *1949
• Biskop Joseph Zong Huaide (1917–1997) *1958
• Biskop Aloysius Jin Luxian (1916–2013) *1985
• Biskop Thaddeus Ma Daqin (1968- ) *2012^[12]

• (en) Thaddeus Ma Daqin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons