Stenberg

Stenberg
Amtmannsgården på Stenberg.
Foto: Øyvind Holmstad
Åpnet1923
Kart
Stenberg
60°42′13″N 10°45′09″Ø
Nettstedhttp://www.mjosmuseet.no/museene/stenberg

Stenberg på Commons
Amtmannsgården fotografert i 1943.
Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren
Stenberg, ukjent år.
Foto: Anders Bugge/Riksantikvaren

Stenberg (eller Steinberg) er et stort friluftsmuseum som viser kulturlandskap, byggeskikk og sosiale forhold på Toten på 1800-tallet. Museet er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg. Garden som befinner seg i Vestre Toten kommune ligger omgitt av park, åker og eng.

Historie

Garden ble fredet i 1923 av Riksantikvaren og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. Garden har senere blitt utviklet fra å være amtmannsgard til også å bli et av landets større friluftsmuseer.

Amtmannsgarden Stenberg var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfeldt kjøpte eiendommen i 1790 og bygde opp garden. Sorenskriver, senere amtmann Lauritz Weidemann med kone og barn overtok garden i 1802. Han bygde opp anlegget slik det står i dag.

Foruten hovedbygningen som er fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus samt en nesten 30 mål stor park i engelsk landsskapsstil. Anlegget står stort sett uendret fra før Lauritz Weidemann døde i 1856. Interiør i hovedbygningen og drengestua er delvis intakt fra Weidemanns tid. Amtmannens døtre Amalie, Nahyda og Ingeborg bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte garden til gardbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet bak låven.

Andre bygninger på friluftsmuseet: Garden Øverjordet (en vanlig Toten gard fra 1800-tallet), Husmannsplassen fra garden Haug i Østre Toten, arbeiderbolig fra fyrstikkfabrikkens tid på Raufoss (1875) og sætra med størhus fra Olterud og fjøs fra Hommelsjøen.

I 2006 ble Toten økomuseum, Gjøvik historiske samlinger og Mjøssamlingene ble slått sammen til regionsmuseet Mjøsmuseet. Dette er et regionsmuseum for vestsida av Mjøsa, Gjøvik og Toten.

Stenbergdagen

Hver sommer er det en dag Stenbergdagen. Denne arrangeres av Mjøsmuseet, stiftelsen Toten Økomuseum og andre lag og foreninger samt frivillige. Det er da «liv i stuene» med tidstiktig undervisning av lærer og elever med klær fra 1800-tallet. I hovedbygningen er det dans av historisk dansegruppe, medisinske foredrag av 1800 tallets distriktslege. I tillegg kan man finne familien Weidemann med sine gjester i tidsriktig antrekk og passiar på garden. Jordbruket fra driftstiden vises frem, samt matproduksjon med tidsriktige redskaper.

  • Husmannsplassen
    Husmannsplassen
  • Koking av vassgraut i husmannsstuggua
    Koking av vassgraut i husmannsstuggua
  • Amtmanninnens lysthus
    Amtmanninnens lysthus
  • Rollespill med Weidemanns familie under Lindelysthuset
    Rollespill med Weidemanns familie under Lindelysthuset
  • Fra den øvre delen av filosofistien, med Den hvite broa i forgrunnen
    Fra den øvre delen av filosofistien, med Den hvite broa i forgrunnen
  • Spissleden Lauritz Weidemann benyttet etter Kongevegen over Totenåsen til Riksdagsforsamlingen på Eidsvoll i 1814
    Spissleden Lauritz Weidemann benyttet etter Kongevegen over Totenåsen til Riksdagsforsamlingen på Eidsvoll i 1814
  • Skrivebordet hvor Lauritz Weidemann forfattet sitt grunnlovsforslag
    Skrivebordet hvor Lauritz Weidemann forfattet sitt grunnlovsforslag
  • Sætra med bygninger fra Olterudsætra på Totenåsen
    Sætra med bygninger fra Olterudsætra på Totenåsen
  • Stabburet til venstre, kontorbygget til høyre, hvor byråkratene på gården holdt til. Kristians amt, dvs. Oppland fylke, ble administrert herfra.
    Stabburet til venstre, kontorbygget til høyre, hvor byråkratene på gården holdt til. Kristians amt, dvs. Oppland fylke, ble administrert herfra.
  • Låven på Stenberg er en såkalt praktlåve, dvs. at den er dobbelt så stor som størrelsen av garden skulle tilsi
    Låven på Stenberg er en såkalt praktlåve, dvs. at den er dobbelt så stor som størrelsen av garden skulle tilsi
  • Kafeèn på Stenberg
    Kafeèn på Stenberg
  • Bryggerhuset ligger til høgre, hvor det ble slaktet, vasket klær og brent sprit. Til venstre rullebua, hvor det ble rullet klær og bakt flatbrød og kaku(brød) i den store bakerovnen som nå er tatt i bruk i gjen.
    Bryggerhuset ligger til høgre, hvor det ble slaktet, vasket klær og brent sprit. Til venstre rullebua, hvor det ble rullet klær og bakt flatbrød og kaku(brød) i den store bakerovnen som nå er tatt i bruk i gjen.
  • Slåtteengene på Stenberg, i alt 13 dekar, er av internasjonal verneverdi
    Slåtteengene på Stenberg, i alt 13 dekar, er av internasjonal verneverdi
  • Slåtteengene må slås med ljå hvert år, og høyet bæres vekk
    Slåtteengene må slås med ljå hvert år, og høyet bæres vekk

Litteratur

  • Amundgård, Arne: Om familiegravstedet på Stenberg, i årboka Totn 1995, s. 42-49.
  • Hårstadsveen, Rune: "1802-1902. 100 år med Weidemann på Stenberg", i årboka Totn 2002, s. 24-55.
  • Bruun, Magne: Norske hager gjennom tusen år, Oslo 2007.
  • Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007.
  • Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 200-204. ISBN 978-82-02-44654-5

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Stenberg, Oppland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (no) «Stenberg». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • Stenbergdagen Arkivert 9. november 2010 hos Wayback Machine.
  • Mjøsmuseet


Oppslagsverk/autoritetsdata
Lokalhistoriewiki · Riksantikvaren kulturminne