Sommerfuglnettvinger

Sommerfuglnettvinger
Libelloides coccajus
Nomenklatur
Ascalaphidae
Populærnavn
sommerfuglnettvinger
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Nettvinger
Økologi
Antall arter:		400, 16 i Europa
Habitat:		varme, tørre steder
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Albardiinae Ascalaphinae Haplogeniinae

Sommerfuglnettvinger (Ascalaphidae) er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter.

De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Sommerfuglnettvingene er stort sett middelsstore til store (forvingens lengde 15–60 mm) og (til nettvinger å være) temmelig kraftige med store, brede hoder. De fleste artene er tydelig hårete. Det norske navnet har de fått fordi de, i likhet med dagsommerfugler, har lange antenner med en klubbe ytterst. Vingene er vanligvis nokså smale og ligner øyenstikkervinger, de har ofte gule, røde eller svarte felt ved siden av de glassklare partiene. Ulikt de fleste andre nettvinger folder de ikke vingene tett sammen over kroppen når de setter seg. Når de hviler, sitter de nesten alltid med hodet ned.

Larvene har en kort og tykk, mer eller mindre pæreformet kropp, et stort, firkantet hode og lange, sigdformede kjever med flere tenner på innersiden.

Sommerfuglnettvinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). De finnes på gresskledte steder og i åpen, tørr skog. Eggene, som er store uten stilk, legges i klynger på 20-75 på kvister. Hunnene av de amerikanske artene i familien legger noen mindre, ubefruktede egg rundt de befruktede eggene legger. Disse kan tjene som et vern for de befruktede eggene (ved at de inneholder giftstoffer?) eller som næring for de nyklekte larvene. Denne atferden er ukjent mellom artene i den Gamle verden. Larvene holder seg gjerne samlet rundt eggklyngen de første dagene etter klekkingen før de sprer seg. De er rovdyr som enten lever blant løvverket i trær eller nede på bakken. Siden de nesten mangler bein, sitter de mest stille og venter på at et passende bytte skal passere innen rekkevidde. De sitter med vidåpne kjever, hos noen kan kjevene åpnes til en 270 graders vinkel, disse klapper sammen rundt byttet. Byttet blir lammet av giftstoffer som utskilles fra tarmen. De larvene som lever på bakken, kamuflerer seg ofte med sandkorn eller planterester. Larven kan overleve lenge uten mat og utviklingen kan ta to år. De voksne insektene flyr mest i skumringen eller om natten, men flere av de europeiske artene er dagaktive. De har en ganske rask og rettlinjet flukt, svært ulik den flagrende flukten til de fleste andre nettvinger. De voksne insektene er rovdyr som jakter på flygende insekter på samme måte som øyenstikkere.

Sommerfugelnettvinger finnes bare der det er et varmt klima. I Europa forekommer de nord til det sørlige Tyskland og Polen. Familien oppgis også å være funnet på Island, men dette må dreie seg om en feil eller om innførte dyr.

Det er ingen norske arter.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

• Ekte insekter (Ectognatha)
  • Dicondylia
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
          • Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
            • Overorden Neuropteroidea
              • Orden Nettvinger (Planipennia / Neuroptera)
                • Overfamilie Myrmeleontoidea
                  • Familien Sommerfuglnettvinger, (Ascalaphidae)
                    - ingen norske arter
                    • Underfamilien Albardiinae van der Weele, 1908– bare én art fra Brasil, med korte, klubbeformede antenner
                      • Albardia furcata van der Weele, 1903
                    • Underfamilien Ascalaphinae Lefebvre, 1842 – fasettøynene innskåret.
                      • Slektsgruppe Acmonotini
                        • Slekten Acmonotus McLachlan, 1871
                      • Slektsgruppe Hybrisini
                        • Slekten Glyptobasis McLachlan, 1871
                      • Slektsgruppe Suhpalacsini van der Weele, 1908
                        • Slekten Fillus Navás, 1919
                        • Slekten Suhpalacsa - Australia
                      • Slektsgruppe Ululodini van der Weele, 1908
                        • Slekten Ameropterus Esben-Petersen, 1922
                        • Slekten Ascalorphne Banks, 1915
                        • Slekten Cordulecerus Rambur, 1842
                        • Slekten Ululodes Currie in Smith, 1900
                      • Slekten Ascalaphus Fabricius, 1775 - ofte regnet som et synonym for Libelloides. I Europa:
                        • Ascalaphus festivus (Rambur, 1842) - funnet på Sardinia
                      • Slekten Bubopsis McLachlan, 1898 – med smale, klare vinger. I Europa:
                        • Bubopsis agrionoides (Rambur, 1838)
                        • Bubopsis andromache Aspöck, Aspöck & Holzel, 1979
                      • Slekten Deleproctophylla Lefebvre, 1842 – smale vinger, hannen med lange bakkroppsvedheng. I Europa:
                        • Deleproctophylla australis (Fabricius, 1787)
                        • Deleproctophylla dusmeti Navás, 1914
                        • Deleproctophylla variegata (Klug, 1834)
                      • Slekten Libelloides Schaffer, 1763 – brede vinger med brune og hvite tegninger. I Europa:
                        • Libelloides baeticus (Rambur, 1842)
                        • Libelloides coccajus Denis & Schiffermüller, 1775
                        • Libelloides cunii Selys-Longchamps, 1880
                        • Libelloides hispanicus (Rambur, 1842)
                        • Libelloides ictericus (Charpentier, 1825)
                        • Libelloides italicus (Fabricius, 1781)
                        • Libelloides lacteus (Brullé, 1832)
                        • Libelloides longicornis (Scopoli, 1763)
                        • Libelloides macaronius (Scopoli, 1763)
                        • Libelloides rhomboides (Schneider, 1845)
                      • Slekten Nephelasca Navás, 1914
                      • Slekten Puer Lefebvre, 1842 – smale vinger, bakvingene flekkete. I Europa:
                        • Puer maculatus (Olivier, 1789)
                    • Underfamilien Haplogleniinae Newman, 1853 – fasettøynene med jevn kant
                      • Slektsgruppen Haplogleniini Newman, 1853
                        • Slekten Amoea Lefèbvre, 1842
                        • Slekten Ascalobyas Penny, 1981
                        • Slekten Haploglenius Burmeister, 1839
                      • Slektsgruppen Verticillecerini Orfila, 1949
                        • Slekten Ascaloptynx Banks, 1915
                        • Slekten Neohaploglenius Penny, 1981
                        • Slekten Verticillecerus van der Weele, 1908

• (en) sommerfuglnettvinger i Encyclopedia of Life
• (en) sommerfuglnettvinger i Global Biodiversity Information Facility
• (en) sommerfuglnettvinger hos Fauna Europaea
• (en) sommerfuglnettvinger hos Fossilworks
• (en) sommerfuglnettvinger hos ITIS
• (en) sommerfuglnettvinger hos NCBI
• (en) Kategori:Ascalaphinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Ascalaphinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Tree of Life - Nettvinger, (Planipennia/Neuroptera) engelskspråklig Med bilde.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.