Skruemekanisme

Skruemekanisme er en mekanisme som brukes på bakladete kanoner og haubitser for å lukke kammeret. Den ble oppfunnet rundt 1845.^[1]

Mekanismen består av en skrue som har deler av gjengene frest av i lengderetningen. Skruen er hengslet på enden av løpet og passer i et motsvarende hull i bakre del av våpenets kammer. Dette hullet har gjenger der skruen mangler dem, og motsatt. Skruen føres inn i rørets bakre ende og låses med så lite som en 1/6 omdreining, og den plugger dermed kammeret. Skruemekanismer finnes i enkelte svartkruttrifler siden dette historisk har vært en av få praktiske måter å få en gasstett tetting på bakladervåpen som ikke bruker patroner. En tidligere metode benyttet en kile for å blokkere bakenden av våpenet.^[1]

Den franske artillerioffiseren Charles Ragon de Bange forbedret tettingen ytterligere i 1872 med sitt De Bange system som benyttet en tetningsring av asbest.^[2]

En svakhet ved den opprinnelige designen var at bare halvparten av omkretsen til skruen kunne ha gjenger. Dette gjorde at skruen måtte være ganske lang for å oppnå sikker låsing. Svensken Axel Welin løste dette problemet rundt 1890 ved å utvikle en skruemekanisme med trinnvise gjenger.^[3] Skruen og blokken fikk gjengepartier som hadde suksessivt større radius. Med denne designen kan 4/5 av omkretsen være gjenget dersom man har 4 trinn, samtidig som man kan låse mekanismen med 1/5 omdreining. Varianter av denne mekanismen er fremdeles i bruk idag for artilleriskyts som blir ladet med kardus og frittstående granater, slik som f.eks. M109.

• 
  Bunnstykke fra en modifisert russisk 122 mm M1910 haubits med 105 mm H37 løp.
• 
  Bunnstykke fra en modifisert russisk 122 mm M1910 howitzer, med 105 mm H37 løp.

Kilemekanisme er en annen type lukkemekanisme som også brukes på bakladere.