Sjal

Sjal (fra persisk شال shāl) er et større tøystykke til å ha løst rundt skuldrene, eventuelt over armene eller på hode som et skaut. Det er et enkelt ofte rektangulært tøystykke og brettet til en trekant, men kan også være laget som en trekantet. Sjalet er vanligvis av et ganske tynt stoff og bæres av mange kvinner.^[1]

Det opprinnelige ordet kommer fra Persia og det arabiske ordet schál har samme betydning som på norsk. Sjalet opphav regnes å være i Asia, der de ble brukt som en del av mannsdrakten i India og Persia. Men sjal og skaut finnes også langt tilbake i tid som en del av norske kvinnebunader, kvendrakter og samedrakter. I Skandinavia brukte man først store ullsjal, ofte med frynser. Blant samene ble sjal en del av drakten på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Senere fikk man importerte stoffer av damask og silke å begynte også å bruke dette. Sjalene og silkeskjerfene ble ofte krysset på bryste å festet i en ring eller spenne, eller krysset og festet i linningen.^[1][2]

Sjal ble etter hvert importert til Europa fra Asia og ble et moteplagg for kvinner. På slutten av 1700-tallet begynte man også å produsere sjal i Europa. Lange sjal, båret rundt skuldrene eller rundt halsen, ble mote i vestlig kultur på 1920-tallet, og sjal var et populært tilbehør til aftenkjoler på 1950-tallet.

I noen kristne tradisjoner, som blant ortodokse og katolske kvinner, er det vanlig å bære et sjal under gudstjenester. I Norden dekker noen fromme læstadianer kvinner også i dag håret med sjal i gudstjenester. I jødedommen bærer menn et bønnesjal, tallit, over skuldrene eller hode. Også som en del av folkedrakter til både kvinner og menn flere steder i verden er sjal en del av drakten, som det spanske sjalet mantilje og de russiske orenburg sjalene.

• Skjerf
• Skaut
• Slør