Sinjil

Sinjil

Sinjil (arabisk سنجل) er en palestinsk småby som ligger 21 km nordøsst for Ramallah i Ramallah og al-Bireh guvernement, sentralt på Vestbredden. Landsbyen grenser til Turmus Ayya og den israelske bosetningen Shilo.

Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde byen et folketall ompå kring 5 236 i 2007.

Historie

Det er funnet graver i Sinjil fra midtre bronsealder med store mengder metallvåpen.[1]

Man tror at landsbyen har fått navn etter korsfarerbyen St. Gilles,<[2] som var hjemstedet til den franske greven Raymond VI av Toulouse [3] som slo leir her under det første korstog før han rykket inn i Jerusalem.[4] Samme man bygde senare en borg i Sinjil for å verne passasjen for passerende karavaner.[5]

Det er reist tvil om navneopphavet av historikeren Levy-Rubin.[6] Et samaritansk skrift fra 1300-tallet, basert på betydelig eldre kilder, refererer to ganger til byen Sinḥil på 700- eller 800-tallet.[6] Den arabiske geografen Zakariya al-Qazwini nevnte i Athar al-bilad på 900-tallet Sinḥil, men dette kan ikkje verifiseres fra eksisterende manuskripter.[6] Levy-Rubin foreslo at Sinḥil var det opprinnelige navn på Sinjil, slik at korsfarer navnet St. Gilles var inspirert fra araberene og ikke motsatt.[6]

I 1220-åra skildret Yaqut al-Hamawi Sinjil som «en liten by i provinsen Filastin. I nærheten ligger hulen til Yasuf as Sadik (Josef)».[7]

Osmansk tid

I 1517 ble landsbyen del av Det osmanske rike likesom resten av Palestina. I 1596 var han oppført i skattelister som en del av Quds nahiya i Quds liwa.Den hadde et folketall på 55 hosholdninger, alle muslimar, og betalte skatt for hveite, bygg, vindruer, frukttre, geiter og bikuber.[8] Tidlig på 1800-tallet var Sinjil en landsby med 206 menn som skattet, omkring 800 innbyggere.[9]

Den franske oppdageren Victor Guérin besøkte landsbyen i 1870, og skildret den som «ganske folketett», og estimerte at den hadde 1200 innbyggere. Landsbyen hadde to rike vannkilder, og det største var knyttet til et reservoar.[10] Guérin skrev at På toppen av åsen er det observert tufter etter to borger, bygd med store blokker, tilsyneletande svært gamle. Den ene kalles Kasr («Fortet»), og den andre Keniseh («Kirken»). Sistnevnte er bygd øst-vest, og kan ha vært en kirke. Lenger nede i åsen fant jeg flere gamle graver hogd ut i berget. En av de største, som hadde en vestibyle i inngangen, bestod av to nisjer.[11] En osmansk landsbyliste fra samme år, 1870, viste at «Sindschil» hadde 161 hus og et folketall på 513, men folketellingen regnet bare voksne menn.[12]

I 1882 skildret Palestine Exploration Fund i «Survey of Western Palestina» Sinjil som mellomstor, med flere hus i to etasjer, i en åsside med fine fikenhager nedenfor.[3]

Landsbymoskeen er lagt ut langs linjene til den frankiske korsfarerkirken. Andre historiske steder i byen er en brønn for Josef og et hellig sted for Jakob. Abu Ouf-helligdommen er også her.[5]

Det britiske Palestinamandatet

I e folketelling i 1922 utført av de britiske mandatmyndigheter hadde Sinjil (kalt Senjel) en helt muslimsk befolkning på 934,[13] mens den i folketellingen i 1931 hadde 266 bebodde hus og et folketall på 1071, fortsatt alle muslimer.[14] I 1945 var folketallet 1 320 mens det samlede landareal var 14 186 |mål ifølge offisiell landmåling.[15] Av dette var 4 169 for plantasjer og irrigert land, 4 213 for korn,[16] mens 47 mål var klassifisert som utbygd.[17]

Etter 1948

Etter den arabisk-israelske krig i 1948, og etter våpenhvileavtalen i 1949, havnet Sinjil under Jordan. Etter Seksdagerskrigen i 1967 har Sinjil vært under israelsk okkupasjon.

Litteratur

  • Barron, J. B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine. 
  • Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology. 2. London: Committee of the Palestine Exploration Fund. 
  • Palestina Pilgrims' Text Society (1896): Fetellus (circa 1130 A.D)
  • Guérin, Victor. Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (fransk). 2: Samarie, pt. 2. Paris: L'Imprimerie Nationale. 
  • Hadawi, Sami, Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine, Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral, http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html 
  • Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2. 
  • Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestine. 
  • Palmer, E. H. The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund. 
  • QSPEF April 1877, Volume: 9-10;
  • Socin, A. (1879). «Alphabetisches Verzeichniss von Ortschaften des Paschalik Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 2: 135–163. 
  • Strange, le, Guy. Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500. Committee of the Palestine Exploration Fund. 

Referanser

  1. ^ William G. Dever (1975). «MB IIA Cemeteries At 'Ain es-Sâmiyeh and Sinjil». Bulletin of the American Schools of Oriental Research (217): 23–36. 
  2. ^ Palmer, 1881, s. 245
  3. ^ a b Conder og Kitchener, 1882, s. 292
  4. ^ Conder, 1877, s. 88, quoting Fetellus, ca. 1180 AD, s.35
  5. ^ a b Landsbyen Sinjel This Week In Palestina
  6. ^ a b c d Milka Levy-Rubin (2002). The Continuo of the Samaritan Chronicle of Abū L-Fatḥ Al-Sāmirī Al-Danafī. Princeton, NY: The Darwin Press. s. 71–72. 
  7. ^ le Strange, 1890, s. 538
  8. ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 114.
  9. ^ Robinson, Edward. (1841) Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea. Crocker & Brewster, s.83-84.
  10. ^ Guérin, 1875, s. 34-35
  11. ^ Guérin, 1875, s. 34-35, 166, som omsett i Conder og Kitchener, 1882, s. 370
  12. ^ Socin, 1879, s. 161
  13. ^ Barron, 1923, Table VII
  14. ^ Mills, 1932, s. 50.
  15. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 65
  16. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 113
  17. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 163

Eksterne lenker

  • Velkommen til Sinjil
  • Sinjil, Welcome to Palestine
  • Survey of Western Palestine, Map 14: IAA, Wikimedia commons
  • Sinjil Town (Fact Sheet), Applied Research Institute–Jerusalem (ARIJ)
  • Sinjil Town Profile, ARIJ
  • Sinjil aerial photo, ARIJ
  • Locality Development Priorities and Needs in Sinjil Town, ARIJ
  • Chopping 51 Olive Trees in Sinjil – Ramallah Governorate 25. juni 2011, ARIJ
  • Plowing in Sinjil
Oppslagsverk/autoritetsdata
GeoNames