Pycnomerus

Pycnomerus
Pycnomerus terebrans
Nomenklatur
Pycnomerus
Erichson, 1842
Populærnavn
mattbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieTenebrionoidea[2]
Økologi
Antall arter: 28
Habitat: terrestrisk, de fleste knyttet til sopp
Inndelt i

Pycnomerus er en slekt av mattbiller. De fleste av artene lever av sopp som vokser på død ved, og er derfor sjeldne i miljøer med lite død ved.

Utseende

Store biller med meget tykt skall. De blir kalt "ironclad beetles" i USA. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne, antennene er perlekjedeformede, 11-leddete, forholdsvis tykke uten tydelig kølle. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre hjerteformet, bredest foran midten og høyt hvelvet. Sidekantene er ofte tannede, og det kan ha groper eller lengdefurer. Dekkvingene er hvelvede, tykke og harde, ofte med opphøyde områder, buler, lister eller lengdefurer. Oversiden er som oftest matt, ofte med fine, korte hår eller kraftig mikroskulptur. Beina er kraftige, særlig er føttene påfallende tykke. Fram- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Mattbillenes larver ligner larvene til trebukker (Cerambycidae). De er avlange og tynnhudete med kraftige kjever, men reduserte bein.

Levevis

Artene utvikler seg i sopp på død ved. For de store, tropiske artene i underfamilien Zopherinae kan larveutviklingen ta flere år, og de voksne billene kan også leve i mange år, noe som er ganske uvanlig mellom insekter. Da de er knyttet til død ved er mange av mattbillene truet av moderne skogbruk som gjerne fjerner all slik ved fra skogen.


Systematisk inndeling

Pycnomerus sulcicollis
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Gruppen (infraorden) Cucujiformia
        • Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea
          • Familien mattbiller, Zopheridae Solier, 1834
            • Underfamilien Zopherinae Solier, 1834 – ikke i Norge
              • Stammen Pycnomerini Erichson, 1845
                • Slekten Pycnomerus Erichson, 1842

Liste over artene

  • †Pycnomerus agtsteinicus Bukejs, Alexeev & McKellar, 2019
  • Pycnomerus antennalis Hinton
  • Pycnomerus arboreus Broun, 1885
  • Pycnomerus arizonicus Stephan, 1989
  • Pycnomerus biimpressus Reiter, 1877
  • Pycnomerus borbonicus Dajoz, 1989
  • Pycnomerus corpulentus (Reitter, 1877)
  • Pycnomerus fuliginosus Erichson, 1842
  • Pycnomerus haematodes (Fabricius, 1801)
  • Pycnomerus inexpectus Jacquelin du Val, 1859 – en av de få europeiske Zopherinae, nærmest funnet i Estland
  • Pycnomerus infimus (Grouvelle, 1902)
  • Pycnomerus italicus (Ganglbauer, 1899)
  • Pycnomerus nevermanni Hinton
  • Pycnomerus prebblei Porch & Smith, 2017
  • Pycnomerus quercus Stephan, 1989
  • Pycnomerus reflexus (Say, 1826)
  • Pycnomerus rimatara Porch & Smith, 2017
  • Pycnomerus rufescens Broun, 1882
  • Pycnomerus rufipennis (Montrouzier, 1861)
  • Pycnomerus sculpturatus Sharp, 1885
  • Pycnomerus sexualis Hinton
  • Pycnomerus sharpi Hetschko, 1928
  • Pycnomerus simukovi Alekseev, 2015
  • Pycnomerus stenosoma Champion
  • Pycnomerus sulcicollis LeConte, 1863
  • Pycnomerus terebrans (Olivier, 1790)
  • Pycnomerus thrinax Ivie & Slipinski, 2000
  • Pycnomerus uniformis Ivie & Slipinski, 1989
  • Pycnomerus valentinei Ivie & Slipinski

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata