Paritet (fysikk)
Partikkelfysikk |
---|
Teorier |
Standardmodellen |
Kvantemekanikk |
Kvantefeltteori (QFT) |
Kvanteelektrodynamikk (QED) |
Kvantekromodynamikk (QCD) |
Den spesielle relativitetsteorien |
Vekselvirkning |
Sterk kjernekraft |
Elektromagnetisme |
Svak kjernekraft |
Gravitasjon |
Fargekraft |
Elementærpartikler |
Fermioner |
Kvarker |
Oppkvark |
Nedkvark |
Særkvark |
Sjarmkvark |
Bunnkvark |
Toppkvark |
Leptoner |
Elektron |
Positron |
Nøytrino |
Myon |
Tau |
Bosoner |
Gauge-bosoner |
Foton |
W- og Z-bosoner |
Gluon |
Graviton |
Higgs-boson |
Sammensatte partikler |
Hadroner |
Mesoner |
Pion |
Baryoner |
Proton |
Nøytron |
Atomkjerner |
Atomer |
Molekyler |
Egenskaper |
Energi |
Bevegelsesmengde |
Elektrisk ladning |
Spinn |
Paritet |
Isospinn |
Svakt isospinn |
Fargeladning |
Kjernefysikk Atom |
Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater:
Ettersom P2=I så kan paritetsoperatoren ha egenverdi 1 eller -1. Funksjoner med egenverdi 1 har lik paritet, mens funksjoner med egenverdi -1 har odd paritet.
En (3x3) representasjon av P vil ha en determinant på -1. Det kan bare skje ved en kombinasjon av rotasjon og refleksjon. Paritet kan ikke reduseres f.eks. til en 180 graders rotasjon i to dimensjoner.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.