Olav Eriksen
Olav Eriksen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. feb. 1927[1] | ||
Død | 23. mai 1992[1][2] (65 år) | ||
Beskjeftigelse | Operasanger | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Glemmen nye kirke[1] | ||
Utmerkelser | Griegprisen (1974) |
Olav Eriksen (født 10. februar 1927 i Fredrikstad, død 23. mai 1992) var en norsk opera – og konsert-sanger, baryton. Han virket også som sangpedagog.
Utdannelse
Olav Eriksen begynte å studere musikk i København. Komponisten og sangeren Arne Dørumsgaard fattet interesse for ham, og introduserte ham for bl.a. Kirsten Flagstad som han prøvesang for. Hun oppmuntret ham til å gå videre med sangen. En velstående person bisto med midler så han kunne fortsette studiene i København i to nye sesonger. I Stockholm studerte han med Andrejeva von Skilondz som bl.a. var lærer for Eva Prytz og Elisabeth Söderström. I 1954 studerte han i Roma ved Conservatorio di Sancta Cecilia, verdens eldste musikkonservatorium. Der var han elev av Madame Maraliano Mori.
Karriere
Olav Eriksen debuterte i Roma i 1955 – som Nardo i operaen La finta Giardiniera av Wolfgang Amadeus Mozart. Mot slutten av femtitallet ble han engasjert til operaene i Regensburg, Mainz, og Wiesbaden. Dirigenten Herbert von Karajan tok ham til Wiener Staatsoper i 1961. Her sang han Sprecher i Tryllefløyten og Valentin i Faust av Charles Gounod.
I Tyskland sang han, foruten de nevnte roller, Amfortas i Parsifal av Wagner, Marcello i La bohème av Giacomo Puccini, Rigoletto av Verdi og ikke minst Creon i Oedipus Rex av Igor Stravinskij. Etter hvert spesialiserte han seg på romanser og kirkemusikk. Han medvirket ved en rekke festspill, blant annet i Amsterdam, Aten, Antiqua-festivalen i Guatemala (1971) og Seattle i USA. Olav Eriksen medvirket ved konserter med Seattle Symfoniorkester, og gjestet byens opera i rollen som Grev Almaviva i Figaros bryllup, (Le nozze di Figaro) av Mozart.
Sin Norgesdebut hadde Olav Eriksen som Escamillo i Carmen av Georges Bizet på Den Norske Opera i 1961. Senere sang han rollene som Valentin i Faust, Guglielmo og Don Alfonso i Così fan tutte av Mozart. Han framstilte etter hvert også Wolfram i Tannhäuser av Richard Wagner, Figaro i Barbereren i Sevilla av Gioacchino Rossini, og Germont i La traviata av Giuseppe Verdi.
I lang tid var han den mest benyttede sangeren ved Festspillene i Bergen. I 1977, da han fylte 50 år, kunne han se tilbake på 20 år med konserter i regi av Festspillene, både på Troldhaugen, i Troldsalen og i Konsertpaleet, forløperen for Grieghallen.
I regi av Rikskonsertene turnerte han land og strand i Norge. Han hadde og opptredener i NRK, radio og TV, og sang inn flere LP-plater.
Olav Eriksen døde 23. mai 1992 av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon, 65 år gammel.
Pedagog
Olav Eriksen var en ettertraktet pedagog. I 1973, da han flyttet hjem til Norge etter å ha vært bosatt i utlandet i 25 år, fikk han et lektorat på Veitvet Musikkonservatorium (senere Østlandets Musikkonservatorium) og, fra samme år, en amanuensis- stilling ved Norges musikkhøgskole.
Priser og utmerkelser
I 1962 fikk Olav Eriksen en førstepris ved sangkonkurransen i Brussel der han var bosatt fra 1963 til 1971. I 1974 mottok han Griegprisen for sin innsats for Griegs musikk. I september 1982, ved åpningen av en Edvard Grieg – konsert i regi av «Scandinavia Today», ble Olav Eriksen, sammen med pianisten Audun Kayser, utnevnt til æresborger av staten Washington. Han var og Ridder 1.klasse av St. Olavs Orden
Diskografi
- Halfdan Kjerulf ROMANSER 1 med Olav Eriksen og Einar Steen-Nøkleberg. NKF 30 003. Stereo 1974.
- Romanser av Edvard Grieg. Olav Eriksen og Einar Steen-Nøkleberg. LU-MI 40 10 48. Stereo 1977.
- Toner fra Troldhaugen – A Recital recorded in Edvard Griegs home. Olav Eriksen og Audun Kayser. TROLD 2. 1982.
- Sanger, Romanser og dikt – Bjørnstjerne Bjørnson. Olav Eriksen, Ingerid Vardund (dikt) og Kjell Bækkelund (klaver). PHILIPS 6327 073 Stereo. 1982
Referanser
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Olav Eriksen»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 27. mai 1992[Hentet fra Wikidata]