Mount Vernon Harcourt
Mount Vernon Harcourt
72°32′00″S 169°55′00″Ø
Mount Vernon Harcourt, også kjent som bare Mount Harcourt,[2] er en antarktisk stratovulkan med en påfallende konisk form på Hallett Peninsula som strekker seg ut til Rosshavet om lag 604 km sør for Mount Erebus, sammen med tre overlappende skjoldvulkaner. Vulkanen ligger nord for Mount Northampton (2 465 moh.) i den sørlige sentrale delen av halvøya, i Admiralitetsfjellene i det nordlige Victoria Land.[2] Den grenser til nordsiden av Tuckerbreen i sør og har en høyde på 1 571 meter over havet.
Vulkanen ble oppdaget i januar 1841 av James Clark Ross og navngitt av han etter Williams Vernon Harcourt, sønn av erkebiskopen av York og en av grunnleggerne av British Association for the Advancement of Science.[2] US-ACAN aksepterte navnet i 1950 og NZ-APC gjorde det samme litt senere.[2]
To dateringer fra fjellet har vist seg å være rundt henholdsvis 5,5 og 6,6 millioner år gamle, noe som betyr at fjellet er forholdsvis ungt.[3] Prøvene har en alkalisk sammensetning.[1] En har funnet Boscoia sudpolaris, en type spretthaler på vulkanen.[4]
Se også
Referanser
- ^ a b c «Mount Harcourt, Victoria Land, Antarctica». Besøkt 23. juli 2010.
- ^ a b c d John Stewart (2011). Antarctica: An Encyclopedia. 2 (2 utg.). McFarland. s. 1639–1640. ISBN 978-0786435906.
- ^ United States Geological Survey (1963). «Hallett Volcanic Province». Geological Survey Professional Paper (engelsk) (456 utg.). U.S. Government Printing Office. s. C17–C20.
- ^ Entomology of Antarctica (engelsk). J. Linsley Gressitt. Besøkt 23. juli 2010.
- Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «Mount Vernon Harcourt» Arkivert 5. oktober 2018 hos Wayback Machine. som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
Portal: Antarktis