Laila Haugan
| Laila Haugan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mars 1944[1] | ||
| Død | 1. sep. 2023[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Billedkunstner, arkitekt | ||
| Ektefelle | Arne Henriksen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Laila Haugan (1944–2023) var en norsk billedkunstner og sivilarkitekt.
Hun var ferdig utdannet sivilarkitekt fra NTH i 1968.
I perioden 1973–1978 studerte hun ved Statens kunstakademi under Halvdan Ljøsne og Arne Malmedal.[2]
Etter avsluttet arkitektutdannelse, arbeidet hun en tid ved NTH (1970–1973), først som vitenskapelig assistent, deretter som instituttarkitekt.[2]
Etter avsluttede studier ved akademiet, arbeidet hun i hovedsak som billedkunstner. Hun arbeidet både selvstendig og i samarbeid med andre. Hun var blant annet tilknyttet arkitektkontoret «Arne Henriksen Arkitekter» som kunstner.[3]
Da kunstnergruppen Lambretta ble dannet i 1982, var Haugan en kort tid et av medlemmene.[4]
Hun var også en av initiativtagerne til Uteksti, et kunstformidlingsprosjekt som pågikk i Wangs kunsthandel i Oslo høsten 1984.[5]
Hun hadde flere verv, blant annet som konsulent for utsmykningsprosjekter.[6][7] Hun var også en tid styremedlem i Norske Billedkunstneres Hjelpefond.[8]
Verk
Utsmykningsoppdrag (utvalg)
- 1984 – Høgskolesenteret i Nordland, Mørkved
- 1989 – Inngangspartier, Olavskvartalet, Trondheim i samarbeid med Per Knudsen Arkitektkontor[9]
- 1999 – Obstfelders plass, Stavanger i samarbeid med Arne Henriksen Arkitekter og lanskapsarkitekt Bjarne Aasen. Prosjektet var resultat av at de vant en lukket arkitektkonkurranse.[10]
- 2000 – Victoria Terrasse, nordkvartalet UD i Oslo, korridorutsmykning i samarbeid med 4B Arkitekter[11]
- 2003 – Jernbanetorget T-banestasjon, Oslo i samarbeid med Arne Henriksen Arkitekter[12]
Haugan var gift med sivilarkitekt Arne Henriksen. De samarbeidet om enkelte prosjekter, blant annet tolv stasjoner på Kolsåsbanen, da den ble oppgradert, i stor grad nybygd, i perioden 2006–2014. Arne Henriksen Arkitekter var arkitekt, mens Haugan sto for den kunstneriske utsmykningen.[13][14] Henriksen og Haugan valgte å integrere veggfelt, i hovedsak av blå mosaikk, som gjenkjennende element fra stasjon til stasjon. Mosaikkfeltene har ulik utforming og er plassert i felt som er trukket 1,5 cm inn i forskalingen.[15]
Noen av Haugans utsmykninger på Kolsås-banen
-
Montebello stasjon
ferdig 2008 -
Ringstabekk stasjon
ferdig 2011 -
Gjettum stasjon, detalj -
Avløs stasjon
ferdig 2013 -
Gjettum stasjon
ferdig 2014
Innkjøp (utvalg)[16]:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.[17]
- KODE
- Lillehammer Kunstmuseum
- Telemark Kunstmuseum
- Trondheim kunstmuseum
- Riksgalleriet[2]
- Norsk kulturråd[2]
- Selskapet Kunst på Arbeidsplassen[2]
Utstillinger
Separatutstillinger
- 1979 – Unge Kunstneres Samfund
- 1983 – Trondheim kunstmuseum
- 1984 – Frognergalleriet, Oslo
- 1988 – Wang Kunsthandel, Oslo
- 1991 – Furst Sørensen Galleri, Oslo
- 1994 – Sølvberget galleri, Stavanger
- 1995 – Kunstnerforbundet, Oslo
Gruppe- og kollektivutstillinger
- 1984 – Uteksti, Wang kunsthandel, Oslo[18]
- 1985 – Lambretta, Henie Onstad Kunstsenter[19]
- 1989 – Kex : konst från Island och Norge, Stockholm og Reykjavik
- 1992 – Composite, Oslo Kunstforening
- 1997 – Peer Gynt, Norsk–ukrainsk samtidskunst
- 2023 – Samling, Soli Brug, 24.–31. mai. Haugan var en av de 35 kunstnerne Håkon Bleken valgte ut til denne utstillingen.[20]
Års- og landsdelsutstillinger
- 1978 – Høstutstillingen, også 1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1990
- 1978 – Trøndelagsutstillingen, også i 1981
- 1981 – Østlandsutstillingen
- ? – UKS Vårutstilling
Referanser
- ^ a b jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Ljøsne, Anne Grete (19. april 2023). «Laila Haugan». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Medarbeidere | Employees – Arne henriksen arkitekter». Besøkt 3. februar 2024.
- ^ Bulie, Kåre (3. januar 2024). «Mellom grantrær og badekar». Klassekampen: 28. «Da gruppen ble dannet i 1982, bestod den av ni kunstnere, men Harald Mottang og fellesskapets to kvinner, Laila Haugan og Reidun Kleiven, forsvant relativt raskt ut. Årsaken forblir uklar, men katalogen skaper inntrykk av konflikt.»
- ^ Ingrid Book […] m.fl. (1984). «Uteksti». www.nb.no. Wangs kunsthandel. Besøkt 8. februar 2024. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
- ^ «06.12.2006 - Juriens vurdering av forslagene-Minnesmerke - Flomkatastrofen.no - Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen 26.12.2004». www.flomkatastrofen.no. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ «Forsvarets leiingsbygg, Akershus festning». KORO. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ N.N. (2013). «Velkommen til NBKs 12. landsmøte» (PDF). NBK. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ «Kunst - Utsmykning av inngangspartier | Trondheim.no». www.trondheim.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Obstfelders plass – Arne henriksen arkitekter». Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «Victoria Terrasse, nordkvartalet i Utenriksdepartementet». KORO. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ «Jernbanetorget T-banestasjon – Arne henriksen arkitekter». Besøkt 5. februar 2024.
- ^ N.N. (u.d.). «Våre T-banestasjoner : Gjettum». Sporveien. Arkivert fra originalen 15. november 2022. Besøkt 31. januar 2024. «Byggeår: 2014. […] Det opprinnelige stasjonsanlegget fra 1930 ble revet før ombyggingen. Stasjonsarkitekt: Arne Henriksen. Kunst: Felter med mosaikkfliser i ulike farger av billedkunstner Laila Haugan.»
- ^ N.N. (2015). «Kolsåsbanens stasjoner : oppgradert 2006–2014» (PDF). mur+betong (2): 21–27.
- ^ Joelson, Trond (15. oktober 2014). «Kolsåsbanen». www.bygg.no (norsk). Besøkt 3. februar 2024.
- ^ «Haugan, Laila (1944 - ) - KulturNav». kulturnav.org. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ ««Laila Haugan» – Søk i samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ Uteksti. Wangs kunsthandel. 1984.
- ^ Hovdenak, Per; Rajka, Susanne; Bjerke, Eivind Storm (1994). Henie-Onstad kunstsenter : 1968-1993. S.l.: Grøndahl og Dreyers forlag. ISBN 8250420950.
- ^ «Samling - Håkon Bleken velger kunstnere». Soli Brug. Besøkt 30. januar 2024.
Eksterne lenker
- «Haugan, Laila (1944 - )». digitaltmuseum.org. Besøkt 30. januar 2024. Verk av Haugan registrert i Digitaltmuseum.no
