Ina Libak
Ina Libak | |||
---|---|---|---|
Født | Ina Alvilde Rangønes Libak 29. des. 1989[1] (34 år) Løten | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Far | Arvid Libak | ||
Mor | Ingrid Ovidie Rangønes | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
AUFs nestleder | |||
2016–2018 | |||
Forgjenger | Emilie Bersaas | ||
Etterfølger | Astrid Willa Eide Hoem | ||
AUFs leder | |||
2018–2020 | |||
Forgjenger | Mani Hussaini | ||
Etterfølger | Astrid Willa Eide Hoem | ||
Leder av FOs profesjonsråd for sosionomer | |||
2023– | |||
Forgjenger | Hanne Glemmestad | ||
Etterfølger | (sittende) | ||
Ina Libak på Commons |
Ina Alvilde Rangønes Libak (født 29. desember 1989[2]) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet og fagforeningsperson. Hun var i perioden 2018-2020 leder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF)[3] og ble i 2023 valgt inn i forbundsledelsen til Fellesorganisasjonen (FO)[4].
Bakgrunn og politisk virke
Libak er født på Løten, men flyttet til Averøy da hun var åtte år.[5] Libak har tidligere hatt en lang rekke verv i AUF og ble innvalgt i AUFs sentralstyre under AUFs landsmøte i 2014. Under landsmøtet i 2016 ble hun valgt til nestleder, og på ungdomspartiets 56. ordinære landsmøte ble Libak ved akklamasjon valgt til leder for perioden 2018-2020. Libak ble dermed den første kvinnelige AUF-lederen på 12 år.[6]
Libak var ved fylkestingsvalget i 2015 Akerhus Arbeiderpartis 3. kandidat og ble etter valget innvalgt som medlem av fylkestinget i Akershus, hvor hun sitter i hovedutvalg for utdanning.[7][8] Hun har også tidligere vært folkevalgt i Averøy kommune i Møre og Romsdal og i Ås kommune i Akershus.[7]
Som ungdomspolitiker for AUF har Libak vært en fremtredende stemme i debatten om norsk miljø- og klimapolitikk. Libak var også ansvarlig for AUFs miljø- og klimapolitikk som leder av politikkområdets sentralstyreutvalg i perioden 2016-2018.[9][10][11]
Libak er av yrke utdannet sosionom, og leder FOs profesjonsråd for sosionomer. På fritiden er hun blant annet medlem av Framtiden i Våre Hender og Natur og Ungdom.[6]
Under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011 ble Libak skutt fire ganger og alvorlig skadet.[12] Hun vitnet senere i rettssaken etter 22. juli-angrepene.[7] Hun var en av fire overlevende fra Utøya som fortalte sin historie ti år etter massedrapene i dokumentarfilmen Generasjon Utøya fra 2021.[13]
Referanser
- ^ auf.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ina Libak». AUF. Arkivert fra originalen 10. april 2019. Besøkt 10. april 2019.
- ^ NTB (21. oktober 2018). «Ina Libak valgt til AUF-leder». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2018.
- ^ Rød, Solfrid (18. november 2023). «Ny forbundsledelse valgt med stående applaus». fontene.no. Besøkt 22. november 2023.
- ^ Simen Tveitereid (22. juni 2018). «– Det virker som en gjengs oppfatning at 22. juli ikke var terror». Dagens Næringsliv. Besøkt 22. juni 2018.
- ^ a b «Ina Rangønes Libak er AUFs første kvinnelege leiar på 12 år». Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ a b c «Skutt fire ganger på Utøya. Nå seiler hun opp som het kandidat til å overta ledervervet i AUF.». Aftenposten. 16. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018.
- ^ «Tonje klappet inn på toppen». Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ «Landets fremste ungdomspolitikere samler seg om klimakrav». Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ «AUF vedtok styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035». Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ «Maner til klimakamp». Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ «Ina Libak (28) innstilt som ny AUF-leder». Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ «Filmanmeldelse «Generasjon Utøya»: Etter Utøya». vg.no. 23. april 2021. Besøkt 20. juni 2021.
Eksterne lenker
- Ina Libak på Facebook
- v
- d
- r
- Carl Øien (1903–1904)
- Randolf Arnesen (1904–1905)
- Ole O. Vold (1905–1906)
- Theodor Jaaberg (1906–1907)
- Georg Emil Stubberød (1907–1909)
- Hans Nitteberg (1909–1911)
- Edward Mørk (1911)
- Sverre Krogh (1911–1912)
- Johan Jacobsen (1912)
- Ingvald Rastad (1912)
- Edward Mørk (1912–1914)
- Kyrre Grepp (1914–1915)
- Edward Mørk (1915–1917)
- Arvid G. Hansen (1917)
- Peder Løwe (1917–1921)
- Aksel Zachariassen (1921–1923)
- Peder Furubotn (1923)
- Henry W. Kristiansen (1923)
- Håkon Meyer (1924)
- Einar Gerhardsen (1924–1925)
- Hjalmar Dyrendahl (1925–1927)
- Hjalmar Dyrendahl (1927–1931)
- Kåre Hansen (1931–1934)
- Gunnar Sand (1934–1945)
- Trygve Bratteli (1945–1946)
- Rolf Aakervik (1946–1949)
- Frank Andersen (1949–1952)
- Ivar Mathisen (1952–1955)
- Reidar Hirsti (1955–1958)
- Bjartmar Gjerde (1958–1961)
- Reiulf Steen (1961–64)
- Ola Teigen (1964–1969)
- Hans Raastad (1969–1971)
- Bjørn Tore Godal (1971–1973)
- Rune Gerhardsen (1973–1975)
- Sissel Rønbeck (1975–1977)
- Thorbjørn Jagland (1977–1981)
- Egil Knudsen (1981–1985)
- Jens Stoltenberg (1985–1989)
- Turid Birkeland (1989–1992)
- Trond Giske (1992–1996)
- Anniken Huitfeldt (1996–2000)
- Eva Kristin Hansen (2000–2002)
- Gry Larsen (2002–2006)
- Martin Henriksen (2006–2010)
- Eskil Pedersen (2010–2014)
- Mani Hussaini (2014–2018)
- Ina Libak (2018–2020)
- Astrid Hoem (2020–)