Horntrio (Brahms)
Horntrio i Ess-dur, op. 40 av Johannes Brahms er et kammermusikkverk i fire satser, for naturhorn, fiolin og piano. Brahms skreiv denne musikken i 1865 til minne om mora si, Christiane, som døde tidligere samme år. Verket blei urframført i Zürich den 28. november 1865, og blei utgitt ett år seinere i november 1866. Horntrioen var det siste kammermusikkstykket Brahms laga på åtte år.[1]
Brahms valgte i dette verket å skrive for naturhorn i stedet for ventilhorn til tross for at ventilhornet på denne tida var blitt mer vanlig. Dette kan ha med å gjøre at naturhornet gir en annen klang som assosierer mer til natur og jakt. Brahms sa selv at åpningstemaet fra første sats kom til han mens han gikk på tur i skogen. Dessuten lærte Brahms å spille naturhorn (i tillegg til piano og fiolin) da han var liten, noe som kan være en annen grunn til at han valgte å skrive for disse tre instrumentene like etter at mora døde.[2]
Horntrioens fire satser har følgende betegnelser:
- I. Andante
- II. Scherzo (Allegro)
- III. Adagio mesto
- IV. Allegro con brio
Referanser
Eksterne lenker
- Brahms Horn Trio, Op.40: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.