Horner syndrom
Horner syndrom, også kalt Bernard-Horner syndrom og okulosympatisk parese, er en øyelidelse som klinisk i hovedsak består av de tre autonome symptomene miose (sammentrukket pupille), ptose (nedhengende øvre øyelokk) og varierende grader av anhidrose (svekket eller opphevet svetting på samme side av hodet). Også øyelokkødem (opphovning) og konjunktival injeksjon kan forekomme. Det er ofte plagsomt, men er gjerne ikke smertefullt. Årsaken er at nervebaner (sympatikusnervene) til ansikt og øye er skadet.[1]
Bakgrunn
Horner syndrom er oppkalt etter den sveitsiske oftalmologen Johann Friedrich Horner (1831–1886), som beskrev syndromet i 1869.[2] Den franske fysiologen Claude Bernard (1813–1878) blir også i noen grad kreditert beskrivelsen av denne lidelsen, som derfor av og til også benevnes som Bernard-Horner syndrom.
Årsak
Horner syndrom kan forårsakes av flere ting, blant annet lungekreft som er lokalisert i øvre del av lungen, fødselsskader, skader i halsvirvlene, svulster i halsen, eller ekstra ribben på halsen kan klemme på nerver og føre til tilstanden. Svekket sirkulasjon i halspulsårene, klasehodepine og migrene er også årsaker som kan føre til denne tilstanden.[1]
Behandling
Dersom en lege mistenker Horner syndrom bør pasienten henvises til en spesialist, så den underliggende årsaken kan avklares. I slike tilfeller er det vanlig å utføre magnetresonanstomografi (MR) og/eller computertomografi (CT) av hjernen og halsen.[1]
Behandlingen består i å fjerne den underliggende årsaken,[1] dersom dette er mulig. I noen tilfeller er det ikke det, som ved klasehodepine.
Referanser
- ^ a b c d Horner syndrom. Norsk Helseinformatikk, 2018. Besøkt 2018-11-24.
- ^ Horner JF (1869). Über eine Form von Ptosis. Klin Monatsbl Augenheilk. 7: 193–8.