Herøy kirke (Møre og Romsdal)

Se også: Herøy kirke (Nordland)
OmrådeHerøyBispedømmeMøre bispedømmeByggeår2003ArkitekturArkitektKine Tambs og Hans Petter Madsø i arkitektfirmaet Madsø-Sveen i TrondheimKirkerommetPlasser700BeliggenhetKart
Herøy kirke
62°20′07″N 5°38′11″ØHerøy kirke (Møre og Romsdal) på Commons

Herøy kirke (Herøy kyrkje) er en arbeidskirke i Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal. Den er en del av Den norske kirke og hører til Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. Kirken har 700 sitteplasser, og ble vigslet av biskop Odd Bondevik 16. februar 2003. Kirken er den fjerde kirken i Herøy og ble bygget etter at den tredje kirken brant til grunnen 26. desember 1998[1].

Historie

Den første kirken i området ble bygd på øyen Herøy i tidlig middelalder. Dette var en liten steinkirke som var hovedkirke for hele ytre Sunnmøre. Kirken ble revet i 1859, og erstattet av en trekirke. I 1916 ble sognet delt, og kirken ble revet. Herøy hovedkirke ble så bygd i Skaret i Fosnavåg, mens Indre Herøy kirke ble bygd i Stoksund. Herøy hovedkirke brant ned natt til andre juledag 1998[2]. Mange kunstverk fra middelalderen gikk tapt i brannen.[3]

De tidligere kirkene i Herøy

Bilder

  • Den gamle kirkegården på Herøya, der de to første kirkene stod. Foto: Jan-Tore Egge
    Den gamle kirkegården på Herøya, der de to første kirkene stod.
    Foto: Jan-Tore Egge
  • Kirke nr. 2 Foto: Kulturminnebilder
    Kirke nr. 2
    Foto: Kulturminnebilder
  • Altertavlen som sto i de tre første kirkene og gikk tapt i barannen. Foto: Ukjent
    Altertavlen som sto i de tre første kirkene og gikk tapt i barannen.
    Foto: Ukjent
  • Herøy kirke brenner 2. juledag 1998. Foto: Kathrine Sund-Henriksen
    Herøy kirke brenner 2. juledag 1998.
    Foto: Kathrine Sund-Henriksen
  • Brannmannskaper kjemper mot brannen. Foto: Kathrine Sund-Henriksen
    Brannmannskaper kjemper mot brannen.
    Foto: Kathrine Sund-Henriksen

Dagens kirke

Dagens kirke ble vigslet i 2003. Kirken har 700 sitteplasser, når man tar alle forsamlingsrom med i betraktningen, og er på tilsammen 2300 kvadratmeter, fordelt over to etasjer. Kirkekontoret for Herøy sokn ligger også i kirken.

Utsmykking

Kunsten i kirken er laget av Per Odd Aarrestad. Han kaller midtgangen i kirken for «menneskets livsakse». I midtgangen er det sju relieff som skal symbolisere veien til Gud. Alterutsmykkingen er 18 meter høy, og blir kalt «himmelaksen». Den skal peke mot Gud. Alterskapet er skåret i tre og har to motiver. Åpnet viser den Kristussymbolene XP og krone i tillegg til symboler knyttet til Bibel og sakramenter. Lukket viser det den lidende Kristus. Over alteret henger et kors i laminert glass og speil. Det er også flere glassmalerier på ulike vegger i kirken.

Alter, døpefont og prekestol

Alteret, døpefonten og prekestolen ble tegnet av Aslaug Øyehaug og Benedikte Holmberg . På alteret ligger det en stilisert alterduk i stål. Duken har en bord av ulike kristne kors. Nederst på alteret er det preget korsornamenter inn i betongen. Døpefonten har et rom der det ligger en bit av den gamle døpefonten fra 1572, som ble ødelagt i brannen. Døpefonten er preget med en duevinge. Dåpsfatet er laget i glass av Ine Harrang. Prekestolen har ornamentmotiv av kornaks.

Orgelet

Orgelet er bygd av Jehmlich Orgelbau fra Dresden i Tyskland, og ble vigslet 30. november 2003.


Referanser

  1. ^ Herøy kirke brant ned til grunnen
  2. ^ «Herøy kirke brant ned til grunnen». dagbladet.no (norsk). 26. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  3. ^ «Sjanseløse i røykhavet». vg.no (norsk). 27. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 

Eksterne lenker

  • Om Herøy kyrkje – Menighetens egne sider, med informasjon om kirken og brannen.
  • (no) «Herøy kirke (Møre og Romsdal)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Herøy kirke (Møre og Romsdal)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • v
  • d
  • r
  • v
  • d
  • r
Kirkearkitektur
Kirkebygningen
Monumenttyper
Bygningsdetaljer
Dekorasjon
Inventar
Perioder
Kirker i Norge
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · KulturNav · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister