Eirik Molnes Husabø

Eirik Molnes Husabø
Født		1966[1] Florø
Beskjeftigelse		Multiinstrumentalist, komponist, plateprodusent
Nasjonalitet		Norge

Eirik Molnes Husabø (født 1966 i Florø) er en norsk musiker (multiinstrumentalist), komponist, plateprodusent og låtskriver. Bakgrunnen hans spenner fra pop, jazz og fusion til kunstmusikk. I tillegg er han musiker og produsent på mer enn 100 utgivelser. Et av særtrekkene i musikken hans er fusjonen av stilarter og uttrykk, uansett hvilke sjangere han komponerer i.

Husabø gikk i sin tid på Voss Folkehøgskule der Per H. Indrehus var en av lærerne.^[2] Piano var hovedinstrument. Der møtte han blant annet Simone Larsen som senere etablerte D’sound, og hadde en periode et musikalsk samarbeid med henne. I denne perioden samarbeidet han også med Eivind Løberg og Berit Opheim.

Med musikkteori og intense studier i 2 år, ble etter hvert musikken det Husabø skulle leve av frem til denne dag.

I starten av 1990 etablerte Husabø Kanalen Lydstudio i Florø (nå Verdens Beste Studio). Her komponerte og produserte han han for blant annet NRK, TV2 og flere nasjonale og internasjonale plateselskaper. Etter et bestillingsverk fra Flora kommune, fremført av SOFORK i 2010, har Husabø sine komposisjoner etter hvert beveget seg over mot kunstmusikken, ved hjelp av selvstudier samt kurs på Berklee College of Music som ligger på den amerikanske østkysten.

I 2012 fikk han i oppdrag av Sogn og Fjordane fylkeskommune å skrive et verk til feiringen av 250-årsjubileet.Tittelen på det symfoniske verket er «Tri Tonar».^[3] Verket ble urframført av Kringkastingsorkesteret i Operahuset på Nordfjordeid.^[4] I 2014 ble Husabø medlem av Norsk Komponistforening.

Etter dette startet Husabø arbeidet med å lage et 50 minutters rekviem for amatører og profesjonelle med tilknytning til Sogn og Fjordane. Dette arbeidet resulterte i Requiem for en tapt verden.^[5]. Dette verket ble urfremført av 60 korister og et 15-mannsorkester i en industrihall på Westcon skipsverft i Florø med 750 publikummere.^[6]

I 2022 skrev han så bestillingsverket "Lux Quae Lucet In Me" til åpningen av kulturtanken på Lilleåsen i Florø.

I 2020 etablerte (og bygget) han Husabula Kulturscene. Dette er en profesjonell scene som fungerer som et lavterskeltilbud for kultur og kunst i Kinn kommune, og området rundt. Husabula kulturscene ligger i en gammel sjøbu i sentrum av Florø. Der fungerer han nå som daglig/ kunstnerisk leder.

I tillegg til mange komposisjoner av det som kan kalles populærmusikk, har Husabø hele tiden komponert kunstmusikk. Hans tidlige verk i kunstmusikksjangeren er uten tvil inspirert av den franske komponisten og organisten, Olivier Messiaen. Fra sommeren 2023 startet Husabø et studium i komposisjon hos komponisten Rolf Wallin, Oslo. Dette resulterte i en ny retning for Husabø sine komposisjoner, og for tiden betydelig skriving av mer ny musikk.

Som musikkprodusent står han bak flere utgivelser produsert i Verdens Beste Studio i Florø.^[7] Og konsertstedet Husabula Kulturscene, i tillegg til en rekke egne låter og utgivelser. Eksempler på dette er samarbeidet med humorduoen Trøste & Bære på albumet Leve Pelargonia. Og den norske versjonen av Tina Turners Sometimes When We Touch.

Husabø er tidligere rusmisbruker, husokkupant fra Skippergata i Oslo og punker. Dette har han aldri lagt skjul på.^[8]

• (en) Eirik Molnes Husabø på Discogs