Eduard von der Ropp
Eduard von der Ropp | |||
---|---|---|---|
Født | 2. des. 1851[1] Līksna | ||
Død | 25. juli 1939[1] (87 år) Poznań[2] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1886–), politiker, diakon (1886–), katolsk biskop (1902–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg (–1875) Presteseminaret i Kaunas (–1886) | ||
Far | Emmerich Julius von der Ropp | ||
Mor | Isabella von Plater-Syberg | ||
Parti | Lithuanian and Belarussian Constitutional Catholic Party | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Gravlagt | Białystok Cathedral | ||
Utmerkelser | Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Signatur | |||
Eduard von der Ropp på Commons |
Eduard Michael Johann Maria Baron von der Ropp (russisk:Эдуард Юльевич Ропп; født 2. desember [jul.]/ 14. desember 1851 [greg.] i Līksna i guvernementet Vitebsk i Tsarrussland; død 25. juli 1939 i Poznan i Polen) var Comes Romanus og katolsk erkebiskop av Mogilev.
Liv og virke
Bakgrunn
Eduard von der Ropp var den tredje av fire sønner av Emmerich Julius freiherr von der Ropp og Izabela Józefa Plater-Zyberk, datter av viseguvernøren av Vilno. Han far var direkte nedadstigende etterkommer av Theoricus de Raupena, storebror til bislop Albert som grunnla byen Riga i 1201. Morens familie hadde eiendommer bøde i Lixna (Līksna) i Latgale (da i guvernementet Vitebsk) og Bewern (Bebrene) i Sēlija (da i guvernementet Kurland). Det var den katolske moren Isabella – av en opprinnelig baltisk tysk adelsfamilie som senere ble polonisert – som førte til at Eduard ble døpt katolsk.
Prest
Etter først å ha virket som advokat i det russiske landbruksministerium i Sankt Petersburg, studerte han teologi og ble ordinert til prest i 1886. I 1893 ble han utnevnt til prost og dekan for Courland med sete i Libau. Han var byggherren av St. Joseph-kirken der.
Biskop
Den 9. juni 1902 ble han utnevnt av pave Leo XIII til biskop av Tiraspol, med base i Saratov ved elven Volga, og ble bispeviet i Saratov 16. november samme år av erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski av Mohilev; medkonsekrerene var biskop Karol Antoni Niedziałkowski, biskop av Lutsk, Zhytomyr og Kamyanets-Podilskyi (Łuck, Zytomierz, and Kamienec), og biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek av Płock.
Den 9. november 1903 ble han utnevnt av pave Pius X til biskop av Vilno. Tro mot sitt selvbilde om ikke å være bare en «biskop i sakristiet», ble han selv valgt inn i den første riksdumaen i 1906.[3] I 1907 ble han forvist til Tbilisi i Kaukasus av den russiske regjering.[4]
Etter å ha blitt utnevnt til erkebiskop av Mogilev (med base i Petrograd/Sankt Petersburg) i 1917 og dermed var blitt katolsk metropolitt av hele Russland, begav han seg til Sankt Petersburg for begynne sitt virke. Han kom imidlertid tidlig i konflikt med den nye sovjetiske regjering. i 1919 ble han arrestert og overført til Moskva. Han fikk en dødsdom for antisovjetisk agitasjon i 1919,[5] men ble idtedet deportert til Polen i 1920 etter Den hellige stols petisjoner for ham.[4]
Her grunnla han det katolske universitet i Lublin, et institutt for opplæring av misjonærer for Russland, og var vedvarende interessert i den katolske kirkens skjebne i Sovjetrussland.
På begynnelsen av 1920-tallet tok von der Ropp til orde for en forening av den russisk-ortodokse kirke med Den hellige stol. Imidlertid gjorde hans latinske mentalitet og hans polskinspirerte vurdering av det russiske folk som «tilbakestående», denne bestrebelsen upopulær selv blant gresk-katolske russisk-katolske og ukrainsk-katolske prester.[6]
I 1939 døde han i Poznan i Polen og ble gravlagt i krypten til erkekatedralen der av den polske erkebiskopen. I 1983 ble levningene overført til Białystok i det østlige Polen, et sted med mange landflyktige katolske kristne fra Sovjetunionen. Sarkofagen hans fungerer som alter i prokatedralen der.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Erkebiskop Eduard von der Ropp (1851-1939) *1902[7]
Referanser
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID edward-ropp-arcybiskup-wiesz, oppført som Edward Ropp[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.26500.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christopher Lawrence Zugger (2001), The Forgotten: Catholics of the Soviet Empire from Lenin through Stalin, s. 97, ISBN 0-8156-0679-6
- ^ a b Jānis Broks (2002), Katolicisms Latvijā 800 Gados: 1186-1986, Vēsturisks Atskats, p. 250, ISBN 9984-619-40-0
- ^ Svilāns and Budže (2008), s. 230
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. desember 2009. Besøkt 6. mai 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org vdropp, lest 7. mai 2022
Eksterne lenker
- Ernst Christoph Suttner: Markus Glaser und Alexander Frison: zwei Glaubenszeugen unter unseren Confratres majores. (PDF; 117 kB)
- Michaela Limbach: Namenlose Zeugen des Glaubens: Märtyrer im 20. Jahrhundert – Alexander Frison Arkivert 7. desember 2010 hos Wayback Machine. (PDF; 426 kB)