Eduard Schwartz
| Eduard Schwartz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. aug. 1858[1][2][3][4] Kiel[5] | ||
| Død | 13. feb. 1940[1][2][3][4] (81 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | 11 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det østerrikske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1913) (ekstraordinær medlem)[7] Göttingens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Det ungarske vitenskapsakademiet Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1913–) (utanlandsk medlem)[8] Kungliga Vetenskapsakademien Graeca | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1924) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1925) Adlerschild des Deutschen Reiches (1933) | ||
Eduard Schwartz på Commons | |||
Eduard Schwartz (født 22. august 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 13. februar 1940 i München) var en tysk klassisk filolog og kirkehistoriker.
Liv og virke
Bakgrunn
Eduard Schwartz var sønn av gynekologen Jakob Heinrich Hermann Schwartz. Han begynte å studere ved Universitetet i Göttingen, og fortsatte hos Hermann Usener ved Universitetet i Bonn, Theodor Mommsen ved Universitetet i Berlin og Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff ved Universitetet i Greifswald. Med Wilamowitz-Moellendorff opprettholdt han et livsvarig vennskap.
Akademisk virke
Etter å ha fått doktorgraden dro han som stipendiat til Italia. I 1884 ble han habilitert ved Universitetet i Bonn, og begynte i 1887 å undervise ved Universitetet i Rostock. Senere virket han ved Universitetet i Gießen, Universitetet i Straßburg, Universitetet i Göttingen, Universitetet i Freiburg og fra 1913 igjen ved universitetet i Straßburg, hvor han var rektor 1915/16.
Etter våpenhvilen i Compiègne i 1918 ble han utvist fra det som nå var en fransk by (Strasbourg), men ble året etter utnevnt til professor ved Universitetet i München, hvor han ble til sin død. Fra 1927 til 1930 var han president for Det bayerske vitenskapsakademiet.
Vitenskapelig arbeid
På oppdrag av Det prøyssiske vitenskapsakademiet utga Schwartz Acta conciliorum oecumenicorum, aktene fra de økumeniske kirkemøtene i senantikken. Han skrev en mengde artikler for Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schwartz-eduard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63g3d5x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 655[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 655, besøkt 9. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- (de) Wolfhart Unte: «Schwartz, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 797–799 (digitalisering).
