Christopher Lintrup Paus
Christopher Lintrup Paus | |||
---|---|---|---|
Født | 6. nov. 1881 Chorlton-on-Medlock | ||
Død | 28. mai 1963 (81 år) Grantown-on-Spey | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Utdannet ved | Jesus College Bradford Grammar School | ||
Far | Christopher Paus | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Kong Georg VIs kroningsmedalje |
Christopher «Kiff» Lintrup Paus (1881–1963) var en britisk diplomat, som var knyttet til Storbritannias legasjon i Oslo fra 1914 til 1940, blant annet som handelsråd og britisk konsul i Oslo. Han ble evakuert til Storbritannia sammen med annet diplomatisk personell ved krigsutbruddet i 1940 og bodde i Skottland til sin død. Han var kommandør av den britiske ordenen Order of the British Empire.
Biografi
Han studerte ved Jesus College ved University of Oxford 1900–1904 og tok mastergrad der.[1] Fra 1911 til 1914 var han prokurist og daglig leder i firmaet Eilert Sundt & Co. i Oslo, den norske avdelingen i firmaet Sundt Hnos. & Cia i Argentina som brødrene Eilert og Hans Sundt hadde startet i 1911 og som drev handel mellom Amerika og Skandinavia.
Han ble utnevnt til handelsattaché ved Storbritannias legasjon i Oslo i desember 1914 og ble forfremmet til legasjonssekretær for handel 1. mai 1919. Han var britisk konsul i Oslo fra 1926 til 1931. Han ble handelsråd i desember 1939. Hans 26-årige virke som britisk diplomat i Oslo opphørte ved krigsutbruddet i 1940; sammen med ektefellen ble han evakuert til Sverige, og de tok seg videre med fly til Skottland, der de bodde frem til hans død. Han gikk av med pensjon fra den britiske diplomatiske tjenesten 27. april 1941.[2][3]
I sin tjeneste i Oslo skrev han en rekke trykte rapporter om økonomiske forhold i Norge. Imperial War Museums har en del av hans private papirer, herunder hans korrespondanse med ulike britiske diplomater, akademikere og nordmenn om Norges stilling under første og andre verdenskrig.[4][5]
Han var medlem av Norske Selskab fra 1915.[6] Han er begravet på Grantown Cemetery i Grantown-on-Spey.
Familie
Han tilhørte den norske slekten Paus på farssiden og var sønn av grosserer i Manchester og Bradford Christopher Paus (f. 1843 i Elverum, d. 1919 i Shipley) og Ellen Sophie Lord (f. 1847 i Manchester, d. 1917); han var barnebarn av fogd Henrik Johan Paus og hans far var fetter til Henrik Ibsen. Mellomnavnet hadde han fra sin oldefar, amtsfysikus Christian Lintrup. Christopher Lintrup Paus' brødre Charles Johan Paus, Rudolph Henrik Paus og Oscar Lionel Paus (1880–1917) var alle grosserere i Manchester. Oscar Lionel Paus falt som britisk løytnant i første verdenskrig. Hans far og brødre drev vesentlig engroshandel med bomull og ulltekstiler, hovedakelig eksport fra Storbritannia til det europeiske kontinentet, bl.a. i firmaet Blydt, Paus and Pace i Manchester og Bradford som de etterhvert overtok alle aksjene i. Christopher Lintrup Paus var bl.a. fetter til pavelig kammerherre, grev Christopher Tostrup Paus samt tremenning til statsminister Sigurd Ibsen. Han var onkel til den britiske diplomaten og statssekretær i den palestinske mandatregjeringen Robert Paus Platt, som ble drept i bombingen av King David Hotel.
Han ble gift 28. september 1909 i Oxford med Gunda («Dunde») Resch Knudsen (f. 1879 på Frednes i Porsgrunn, d. 1977), datter av skipsreder og odelstingspresident Jørgen Christian Knudsen og niese til statsminister Gunnar Knudsen.[7] Dunde Paus var den første kvinnen som fikk sertifikat i Oslo i 1917.[8]
Utmerkelser
- Offiser av Order of the British Empire (OBE), 1. januar 1918
- Kommandør av Order of the British Empire (CBE), januar 1920
Referanser
- ^ Oxford University Calendar. Oxford: University of Oxford, 1904. s. 379
- ^ «Paus, Christopher Lintrup, C.B.E.», i The Foreign Office List and Diplomatic and Consular Year Book, Foreign Office, 1963, s. 462
- ^ Nekrolog i The Times, 29. mai 1963
- ^ Chris Mann, British Policy and Strategy Towards Norway, 1941–45, s. 273, Palgrave Macmillan, 2012, ISBN 0230210228
- ^ Private Papers of C L Paus, Imperial War Museum
- ^ Norske Selskab 1818–1918. Kristiania: [s.n.] 1918. s. 298.
- ^ Jørgen C. Knudsen, Ellen Wessel, Lulli Knudsen, Våre besteforeldre; Guro og Christen Knudsen; deres barn og barnebarn, 1999, originalutgave 1929 (med bilde s. 256)
- ^ «Første kvinne med sertifikat i Oslo», Bergens Tidende, 24. februar 1976 s. 9
- v
- d
- r
personer
- Hans Olufsson (ca. 1500), kannik
- Hans Povelsson Paus d.e. (1587), prest
- Peder Povelsson Paus (1590), prost
- Povel Hansson Paus (1620), prest
- Anders Hansson Paus (1622), prest
- Povel Pedersson Paus (1625), prest
- Hans Povelsson Paus (1656), prest
- Cornelius Povelsson Paus (1662), jurist
- Peder Hansson Paus (1691), jurist
- Paul Corneliussen Paus (1697), jurist
- Hans Christensen Paus (1716), prest
- Hans Pedersson Paus (1721), jurist
Skien
- Cornelius Paus (1726), holzførster
- Hedevig Paus (1763)
- Ole Paus (1766), skipsreder
- Henrik Johan Paus (1799), jurist
- Christian Cornelius Paus (1800), amtmann
- Mariane Paus (1808)
- Christopher Blom Paus (1810), skipsreder
- Henrik Ibsen (1828), dramatiker
- Johan Altenborg Paus (1834), krigskommissær
- Christopher Paus (1843), grosserer
- Ole Paus (1846), stålgrosserer
- Tollef Lintrup Paus (1846), jernbaneingeniør
- Karl L. Paus (1856), fabrikkeier
- Christopher Blom Paus (1878), stålgrosserer
- Christopher Lintrup Paus (1881), britisk diplomat
- Thorleif (von) Paus (1881), diplomat
- Hans Wangensten Paus (1891), ingeniør
- Karl Paus (1902), godseier
- Robert Paus Platt (1905), britisk statssekretær for Palestinamandatet
- Helvig (von) Paus (1909)
- Ole Paus (1910), general
- Per Paus (1910), stålgrosserer
- Thorleif Lintrup Paus (1912), diplomat
- Christopher Paus (1943), skipsreder
- Cecilie Paus (1943), skipsreder
- Peder Paus (1945), forretningsmann
- Ole Paus (1947), visesanger
- Pontine Paus (1973), skipsreder
- Olympia Paus (1976), skipsreder
- Marcus Paus (1979), komponist
fra Herresta |
|
---|
Henrik Ibsen |
|
---|
Drammen
- Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780), skipsreder
- Nicolai Nissen Pauss (1811), skipsreder
- Ismar Mathias Pauss (1835), skipsreder
- Bernhard Cathrinus Pauss (1839), teolog
- Henriette Pauss (1841), skolekvinne, kvinnesakspionér
- Olav Pauss (1863), skipsreder
- Alf Paus (1869), grosserer
- Sigurd Pauss (1873), industrileder
- Nikolai Nissen Paus (1877), kirurg, humanitær leder
- Augustin Paus (1881), industrileder
- George Wegner Paus (1882), jurist
- Nicolay Nissen Paus (1885), grosserer
- Bernhard Paus (1909), industrileder
- Eva Paus (1909), barnelege, kvinnesakskvinne
- Bernhard Paus (1910), kirurg, humanitær leder
- Olav Paus (1912), grosserer
- Vilhelm Paus (1915), jurist, diplomat
- Brita Collett Paus (1917), humanitær leder
- Lucie Paus (1938), statssekretær
- Nikolai Paus (1944), industrileder
- Albert Collett Paus (1946), kirurg
- In memoriam Domini Petri Pavli (1653)
- Herresta
- Kvesarums slott
- Pauspur
- Paus-samlingen
- Pausvillaen
- Esviken
- Paus & Paus
- Ole Paus Eftf.
- Den Norske Hesteskosømfabrik (med «Hønse-Lovisas hus»)