Ceutorhynchini
Ceutorhynchini | |||
---|---|---|---|
Ceutorhynchus pallidactylus | |||
Nomenklatur | |||
Ceutorhynchini Gistel, 1856 | |||
Populærnavn | |||
småsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Snutebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 900, 31 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
Ceutorhynchini er en gruppe av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.
Utseende
Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ofte nærmest kulerunde biller. Kroppen, særlig undersiden, er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, men denne er ofte nesten helt dekket av lyse skjell, særlig på undersiden. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, fremst med en markert "krage", sidene er rundede. Det har ofte et par lave knøler på sidene og er sterkt punktert, men punkteringen er ofte mer eller mindre dekket av lyse skjell. Dekkvingene har markerte skuldre og tydelige punktrekker. Overflaten er gjerne ujevn med lave knøler eller grunne fordypninger. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen.
Levevis
Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Mange lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Skulpesnutebillens (Ceutorhychus assimilis) larver lever i modnende skulper av kål, raps, neper, sennep og andre korsblomstrede vekster. De kan gjøre en del skade med frødyrking av disse plantene. Lyngsnutebillen (Micrelus ericae) er meget vanlig på røsslyng. Den kan lett skilles fra de fleste andre småsnutebiller ved at snuten og beina er klart røde.
Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn. Artene i stammen Hypurini (ikke i Norge) kan gjøre lange hopp.
Systematisk inndeling / norske arter
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Underfamilien småsnutebiller, Ceutorhynchinae Gistel, 1856
- Stammen Ceutorhynchini Gistel, 1856
- Slekten Aferonyx Korotyaev, 1998
- Slekten Amalorrhynchus Reitter, 1913
- Slekten Atlantonyx Korotyaev, 1999
- Slekten †Baltocoeliodes Legalov & Bukejs, 2018
- Slekten Barioxyonyx Hustache, 1931
- Slekten Bohemanius Schultze, 1898
- Slekten Boragosirocalus Dieckmann, 1975
- Slekten Brevicoeliodes Korotyaev, 1997
- Slekten Calosirus C. G. Thomson, 1859
- Calosirus apicalis (Gyllenhal, 1827)
- Slekten Cardipennis Korotyaev, 1980
- Slekten Ceutorhynchus Germar, 1823– 21 arter i Norge, bl.a.
- Slekten Coeliastes Weise, 1883
- Slekten Coeliodes Schönherr, 1837– fem arter i Norge
- Slekten Coeliodinus Dieckmann, 1972
- Slekten Conocoeliodes Korotyaev in Ler, 1996
- Slekten Datonychidius Korotyaev, 1997
- Slekten Datonychus Wagner, 1944
- Slekten Dieckmannius Colonnelli, 1987
- Slekten Drupenatus Reitter, 1913
- Slekten Ectamnogaster Schultze, 1903
- Slekten Eremonyx de Peyerimhoff, 1927
- Slekten Ethelcus Reitter, 1916
- Slekten Eucoeliodes Smreczyński, 1974
- Slekten Euoxyonyx Korotyaev, 1982
- Slekten Fossoronyx Korotyaev, 1982
- Slekten Glocianus Reitter, 1916
- Slekten Hadroplontus C. G. Thomson, 1859
- Slekten Hemioxyonyx Korotyaev, 1982
- Slekten Hesperorrhynchus Peyerimhoff, 1926
- Slekten †Igneonasus Legalov & Poschmann, 2020
- Slekten Indicoplontus Colonnelli, 1984
- Slekten Indozacladus Colonnelli, 1984
- Slekten Macrosquamonyx Korotyaev, 1982
- Slekten Mesoxyonyx Korotyaev, 1997
- Slekten Micrelus C. G. Thomson, 1859
- Lyngsnutebille, Micrelus ericae (Gyllenhal, 1813)
- Slekten Microplontus Wagner, 1944
- Slekten Mogulones Reitter, 1916
- Slekten Mogulonoides Colonnelli, 1986
- Slekten Mucroxyonyx Colonnelli, 2005
- Slekten Nedyus Schönherr, 1825
- Slekten Neoprohinus Colonnelli, 2004
- Slekten Neoxyonyx A. Hoffmann, 1930
- Slekten Neozacladus Bajtenov, 1981
- Slekten Notoxyonyx Colonnelli, 1995
- Slekten Odontocoeliodes Colonnelli, 1979
- Slekten Oprohinus Reitter, 1916
- Slekten Oxyonyx Faust, 1885
- Slekten Paracoeliodes Colonnelli, 1979
- Slekten Parethelcus Wagner, 1943
- Slekten Paroxyonyx Hustache, 1931
- Slekten Perioxyonyx Hustache, 1931
- Slekten Petrocladus Korotyaev, 1997
- Slekten Phoeniconyx Korotyaev, 1997
- Slekten Phrydiuchus Des Gozis, 1885
- Slekten Platygasteronyx Reitter, 1913
- Slekten Platypteronyx Korotyaev, 1982
- Slekten Poophagus Schönherr, 1837
- Slekten Prisistus Reitter, 1916
- Slekten Protoxyonyx Voss, 1969
- Slekten Pseudocoeliodes A. Hoffmann, 1957
- Slekten Pseudoxyonyx A. Hoffmann, 1957
- Slekten Ranunculiphilus Dieckmann, 1970
- Slekten Rileyonymus Dietz, 1896
- Slekten Sinocolus Korotyaev in Ler, 1996
- Slekten Sirocalodes Voss, 1958
- Slekten Stenocarus C.G. Thomson, 1859
- Slekten Svetlaniolus Korotyaev, 1997
- Slekten Tatyania Korotyaev, 1988
- Slekten Thamiocolus C. G. Thomson, 1859
- Thamiocolus viduatus (Gyllenhal, 1813)
- Slekten Theodorinus Korotyaev, 1982
- Slekten Trachelanthus Korotyaev, 1980
- Slekten Trichocoeliodes Colonnelli, 1979
- Slekten Trichosirocalus Colonnelli, 1979
- Slekten Wagnerinus Korotyaev, 1980
- Slekten Zacladus Reitter, 1913
- Zacladus geranii (Paykull, 1800)
- Stammen Ceutorhynchini Gistel, 1856
- Underfamilien småsnutebiller, Ceutorhynchinae Gistel, 1856
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
Litteratur
- Solevåg, P.K. (2012) The first record of the weevil Trichosirocalus thalhammeri (Schultze, 1906) (Coleoptera, Curculionidae) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 216-218.
Eksterne lenker
- bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
- (no) Ceutorhynchini hos Artsdatabanken
- (en) Ceutorhynchini hos Fossilworks
- (en) Kategori:Ceutorhynchini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ceutorhynchini – detaljert informasjon på Wikispecies