Ashurbanipals bibliotek

Ashurbanipals bibliotek er en samling brente leirtavler med kileskrift, funnet i Nineves ruiner som nå ligger i utkanten av Mosul i Irak.

Tavlene er kopier som kong Ashurbanipal fikk utført av tusentalls gamle babylonske leirtavler. De ble oppbevart - antagelig på hyller langs veggene - i to saler i hans palass. Hver tavle har en underskrift som angir dens eier, og iblant hvor originalen var hentet. Det forekommer hele serier, og flere tavler er deler av samme verk. De er da nummerert, og sist på hver tavle står den første linjen på neste tavle.

Det som er igjen av dette biblioteket, oppbevares nå i British Museum som en viktig kilde til kunnskap om babylonernes og assyrernes tenkesett. Blant verkene nevnes syndflodsfortellingen og den babylonske skapelseberetningen, som ligger svært nær den hebraiske som står i Det gamle testamente. Det finnes også en mengde rent religiøs litteratur som ritualforskrifter, besvergelser, bønner, lovsanger og hymner. Andre verker handler om astronomi, astrologi, medisin, litteratur og språk.

Det er funnet over 30 000 leirtavler i hans bibliotek,^[1] bestående av religiøse og administrative tekster. Blant funnene er skapelsesberetningen Enuma Elish^[2] (utgitt på norsk, med andre tilsvarende tekster i 2000, I begynnelsen), som skildrer den babylonske skapelsesmyten, hvor guden Marduk dreper Tiamat, personifisering av havdypet og saltvann, og skaper verden av hennes legeme. Enki skaper menneskene av blodet fra Tiamats ektefelle, Kingu, for å arbeide og trelle for gudene.^[3] Et annet funn i Nineve var eposet om Gilgamesj,^[4] fortellingen om helten og hans venn Enkidu som drar ut for å drepe demonen Humbaba. Gudene straffer paret for deres overmot ved å la Enkidu dø av sykdom. Etter Enkidus død oppsøker Gilgamesj en overlevende fra syndfloden, Utnapisjtim («han har funnet liv» - akkadisk: 𒌓𒍣) for å finne udødelighetens hemmelighet.

I biblioteket er det også funnet hymner og bønner, tekster om medisin, matematikk, ritualer og astrologi sammen med en rekke administrative dokumenter, brev og kontrakter. Hormuzd Raasams oppdagelse av disse tavlene på midten av 1800-tallet ga den moderne verden det første detaljerte inntrykk av språk og litteratur i oldtidens Mesopotamia.

Asurbanipal var fascinert av fortiden, og i løpet av sitt 42 år lange styre fikk han samlet og kopiert eldre tekster. Årsaken var at akkadisk språk tapte terreng for arameisk som tok over som lingua franca, og kjennskapet til kileskrift var i ferd med å forsvinne, til fordel for alfabetisk skriftspråk. Relieffer viser to skrivere sittende ved siden av hverandre, den ene risser i leirplater, den andre skriver på papyrus, antagelig for å vise at assyrerne var gått over til to typer skriftlig overlevering. Endring av talespråk og skriftspråk truet overlevering av den rike fortidsarven.^[5] Det synes som om assyrerne fryktet at kunnskapen om Sumers og Mesopotamias fortid kunne forsvinne. For å hindre et slikt tap ble Asurbanipals bibliotek opprettet, så vidt vi vet det eneste eksempel på et omfattende bibliotek i moderne forstand etablert i Mesopotamia, og grunnlagt særskilt for å holde fortiden levende. Kongens innsats for å holde kileskriften levende, fremgår av en kolofon på mange av tavlene som er funnet: «For fortidens dagers skyld».^[6]

En omfattende samling av varsler ble også funnet og tolket. Marc Van de Mieroop har påpekt at Enuma Anu Enlil var en populær tekst med « varsler som angikk månen, dens faser, formørkelser og samsvar med planter og fiksstjerner, solen, dens korona, flekker og formørkelser, været, da særlig lyn, torden og skyer, og planetene og deres synlighet, utseende og plassering.»^[7]

Andre sjangere funnet ved utgravninger, omfattet standardiserte lister benyttet av skrivere og lærde, tospråklige ordlister, lister over tegn og synonymer og over medisinske diagnose, samt astronomiske og astrologiske tekster. Skrivernes egne lister har også vært nyttige i fortolkning av kileskriften. Alle disse tekstene har belyst en del av de religiøse forestillingene i mesopotamisk og assyrisk tro, men biblioteket kan også tolkes som et uttrykk for verdien Asurbanipal la på å bevare oldtidens litteratur og kultur.

• 
  Leirtavle med det avsnittet i Gilgamesheposet som skildrer syndfloden, (leirtavle 11).
• 
  Ammisaduqas Venus-tavle med astronomiske observasjoner.
• 
  Leirtavle med synonymer.

• Klaas R. Veenhof: Geschichte des Alten Orients bis zur Zeit Alexanders des Großen ( Grundrisse zum Alten Testament. Bd. 11). Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2001, ISBN 3-525-51685-1.
• Elena Cassin, Jean Bottero, Jean Vercoutter (Hrsg.): Die Altorientalischen Reiche. Bind 3: Das Ende des 2. Jahrtausends i Fischer verdenshistorie, bind 4. Fischer, Frankfurt am Main 1998, ISBN 3-89350-989-5.
• Maximilian Streck: Assurbanipal und die letzten assyrischen Könige bis zum Untergange Niniveh's (= Vorderasiatische Bibliothek 7. 3 Bände und Ergänzungsheft. Hinrichs, Leipzig 1916.

• (en) Library of Ashurbanipal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ashurbanipal Library Project Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine. på British Museum