Adelsforsamlingen
Adelsforsamlingen (russisk: дворянское собрание, благородное собрание) var et selvstendig styringsorgan bestående av den russiske adelen i Det russiske keiserdømmet fra 1766 til 1917. Deres offisielle status var definert i de kondisjonertes charter fra 1785. Adelsforsamlingen fantes på provins-nivå og på regionsnivå.
Lederen for en adelsforsamling ble kalt adelsmarskalk; det fantes følgelig både provinsadelsmarskalker og regionsadelsmarskalker. Forsamlingene styrte både adelen selv og tok del i lokaladministrasjonen av hele samfunnet; blant annet ved valg av personer til stillinger i de lokale myndighetsorganene og i politiet.
Denne institusjonen opphørte å eksistere i Russland etter oktoberrevolusjonen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1990 etablerte etterkommere av den russiske adelen Den russiske adelsforsamlingen, som er en ikke-politisk organisasjon.[1]
Klubbhus
De opprinnelige adelsforsamlingene kom sammen i egne klubbhus, som også ble benevnt «Adelsforsamling». I mer uformelle sammenhenger kalte adelen selv slike bygninger ganske enkelt for «Forsamlingen» (собрание). Den mest kjente bygningen var Moskvas Adelsforsamling. Bygningen finnes fortsatt, og kalles i dag Forbundenes Hus (russisk: Дом союзов) eller Forbundspalasset.[2]