Ørsted (enhet)

Ørsted (symbol Oe) er en enhet for magnetfelt (også kjent som magnetfeltstyrke eller intensitet) i CGS-systemet for enheter. Den ble først benyttet i det elektromagnetiske målesystemet og er definert som 1000/4π (≈79,5774715) ampere per meter fluksbane i SI-systemet.^{[1][2][3][4][5]} Ørsted er nært knyttet til enheten gauss, CGS-enheten for magnetisk induksjon eller magnetfelt. I vakuum er 1 G = 1 Oe, mens forholdet i et medium med permeabilitet ${\displaystyle \mu }$ blir G = ${\displaystyle \mu }$ Oe. En ørsted er også lik en magnetomotorisk kraft (mmf) på 1 gilbert per centimeter fluksbane.

Enheten ble etablert av IEC i 1930^[6] til ære for Hans Christian Ørsted som oppdaget elektromagnetismen i 1820. Fra Standard Handbook of Electrical Engineers; «Den er en magnetisk størrelssesvektor for et punkt i et magnetfelt som måler evnen elektriske strømmer eller magnetiske legemer har til å produsere magnetisk induksjon i et visst punkt»

${\displaystyle H({\mbox{ørsted}})\approx {\frac {79,5774715I}{l}}}$

• I SI-systemet er 1 gilbert = 10/4π ampereviklinger = ca 0,7958 amperevikling.
• Den lagrede energien i en magnet, kalt magnetytelsesevne, eller «magnetisk energiprodukt», er typisk målt i enheten megagauss-ørsted (MGOe). Enheten MGOe er lik megajoule per kubikkmeter.